Mest om politikk, litt om økonomi, ellers tøys og tull og rock'n'roll.

Uten en rød tråd

Det finnes to typer revolusjonære: De som blir milde og snille med
årene, og de som blir det motsatte.
Ingenting tyder på at denne bloggeren tilhører den første typen.

Å blæædiblææ og blabbla bla, på den ene siden og på den andre siden, og svaret ligger nok midt i mellom.. Nei fy for noe sludder og babbel. La de herskende klasser skjelve, og det straks! Til helvete med moderasjon!

torsdag, juni 29, 2006

"Operasjon sommerregn"



- Hva ville du ha gjort hvis det var du som hadde kidnappet den israelske soldaten, spurte jeg han jeg jobber for i dag. Bernt heter han. Jeg er ganske heldig sånn egentlig, på jobben min er det bare å finne på et interessant spørsmål, så kan det bli kaffepause på en time eller mer.

I dette tilfellet fortsatte vi riktignok å sparkle lister og karmer, men ingen av oss var i tvil om at denne stakkars 19-åringen er ganske godt gjemt.

- De er nødt til gå fra leilighet til leilighet hvis de skal finne ham, sa jeg mens jeg gikk løs på en av de styggeste dørkarmene jeg har sett, - hvis det overhodet er det som er hensikten.

- Ja enten det, eller så begynner de bare å rive hus og terrorisere folk, mente Bernt. Allerede i natt ødela de strøm- og vannforsyning.

Dørkarmen på Spikkestad var ikke noe i nærheten av halvferdig før vi var enige om at "operasjon sommerregn" har fint lite med kidnappingen å gjøre. Den var unnskyldningen som skulle til, og ingenting annet.

Omtrent midt på dagen kom meldinga om at Israel slett ikke tenker på å bytte de 87 regjeringsmedlemmene mot soldaten. De vet naturligvis at selvstyremyndigheten ikke har noe med bortføringen å gjøre.

Hamas er nå splittet etter flere akser, både mellom den "gamle" ledelsen i damaskus og "Gaza-Hamas", men først og fremst mellom de militante delene av organisasjonen på den ene siden, og Haniye-fløyen på den andre, som nå har satt alt inn på koalisjonsregjering med Fatah, og forhandlinger og våpenhvile basert på dette fangedokumentet.

De som har bortført både soldaten og et par andre, og som dessuten drepte en ung bosetter i dag, er selvfølgelig krefter som vil legge kjelker i veien for den nye kompromisspolitikken fra Hamas-ledelsens side.

Jeg tror at denne aksjonen mest av alt er Olmerts muskeloppvisning for hjemmepublikummet. Sånn er det i Israel. Angrepet på fengselet i Jeriko 12 dager før valget ga for eksempel Kadimapartiet et kraftig oppsving på meningsmålingene. Arrestasjonen av regjeringsmedlemmene har vært planlagt lenge og gir den israelske regjeringa kort på hånda overfor Likud som krever full gjenerobring av Gaza. Det som nesten er litt rart er at de faktisk har venta så lenge med "operasjon sommerregn".

Mediene er selvfølgelig dominert av sludder og babbel som at Støre skal "legge press på Israel", osv. Men jeg synes det virker som det begynner å dukke opp enkelte unntak. Dagsavisens Erik Sagflaat ser for eksempel ut til å innse smått om senn at Israel og islamistene er avhengig av hverandre for å holde liv i konflikten.

Vi vet for lengst at Dear Condi, Rumsfeld, Dick og Wolfowitz badet i champagne den dagen tvillingtårnene falt, sannsynligvis sammen med Richard Pearle og hele kobbelet av "tenkebokser" som visste hvilke muligheter dette ville skape. I dag er det all grunn til å tro at Ehud Olmert og forsvarsminister Peretz spratt en kork da soldaten ble bortført på søndag.

PS: Mimir skriver i dag at Rød Ungdom ser seg nødt til å kidnappe flere medlemmer av den norske regjeringa, hvis ikke Jonas Gahr Støre går inn for boikott av Israel, nekter israelske diplomater visum til Norge og tar stilling for palestinerne mot israelerne. Herrlig!