Taperprosjekt

Det er ikke vanskelig å være enig med SVs landsstyremedlem Oddrun Remvik, som valgte å henge bjella på katten her i helga, da hun kalte regjeringsdeltakelsen et ”taperprosjekt”. Men heldigvis er det noen som har det verre, og det er Jaques Chirac.

Kan hende er det nok av SV-ere som gruer seg til kommunevalget om ett og et halvt år, og ikke minst til neste stortingsvalg. Men Chirac, han gruer seg han, til presidentvalget i mai neste år. Å du hellige jul. Jeg synes ikke det ser ut som de har nubbesjans jeg, uansett hva de gjør. Og det artigste av alt er at Chirac personlig kommer til å bli grisedømt for flere tilfeller av korrupsjon med det samme han mister immuniteten som president. Den dagen det skjer, da håper jeg det er penger på kontoen, for da skal jeg sannelig kjøpe ei flaske champagne.

De tenker visst på å ofre Villepin nå skjønner jeg, etter at han presterte å erte på seg så å si hele befolkninga her på vårparten med denne arbeidsloven. Og av alle ting har de tenkt å erstatte han med Nicolai Sarkozy, den avskyelige presidentkandidaten og nåværende innenriksminister som fikk forstedene til å eksplodere bare noen måneder tidligere. (Og bare noen måneder før det igjen sa franskmennene nei til EU-grunnloven.)

Jeg tror egentlig dette har vært en reserveløsning de har hatt i ermet en stund; Sarkozy satt faktisk og holdt kjeften sin under hele opprøret mot arbeidsloven, mens Villepin tok seg av provokasjonene. Innbytter han. Men det virker som det blir ei strek i regninga nå da, ettersom Sarkozy foreløpig takker nei til å overta statsministerposten, og Chirac er nødt til å tvilholde offentlig på den forhatte Villepin. Det er taperprosjekt det!

Sånn det ser ut for meg så kan denne såkalte Sego, ”franske Hillary” som hun blir kalt – lederen for sosialistpartiet –, hun kan jo bare sitte og glise fra øre til øre, mens hun raser framover på meningsmålingene samtidig som høyresida driter seg ut gang på gang. Omtrent som Siv Jensen i Norge; bare med motsatt fortegn.