Et glimrende forslag

Som tidligere nevnt er jeg ytterst skeptisk til økonomer. De er vår tids yppersteprester som er lært opp av systemet for å snakke latin til folk, og fortelle oss at "there is no alternative". De forsiktige forslagene som kommer fra venstresidas økonomer er dessuten så beskjedne at det grenser mot det aldeles latterlige, og kjennetegnet på samtlige er at de mangler ethvert fnugg av evne til å tenke utenfor kapitalismens rammer.

Rune Skarsteins siste forslag er ikke noe unntak, og det er tydelig at han absolutt ikke ønsker å legge opp til noen grunnleggende diskusjon om systemet vi lever under. Men ikke desto mindre kan det se ut som den blinde høna for en gangs skyld har funnet et korn.

Det Skarstein foreslår nå er at det innføres en avgift på 0,7 prosent av omsetningen på Oslo Børs. Slik kan staten trekke inn kjøpekraft uten å bryte skatteløftet mener han, og det på en måte som rammer sosialt riktig. Her er artikkelen.

Altså glimrende. Men nei og nei du all verdens min hatt for et sjokk: Når man titter etter så ser man så sannelig til sin forskrekkelse at Skarstein ikke har så mye nytt under kjolen likevel.

Først om tallene: Den kjente venstresideøkonomen hevder at en slik omsetningsavgift vil gi seks milliarder årlig i statskassa. Det er åpenbart altfor lite. Enten må forslaget være basert på børsomsetningen for fire-fem år siden, eller på forventning om at den vil gå ned som følge av forslaget. Skarstein benekter det sistnevnte.

Det er riktignok ikke så lett å finne statistikken for totalomsetningen på børsen, verken hos Oslo Børs selv, SSB eller noen av meglerne, og den svinger veldig fra dag til dag. Men det kan ikke være tale om at snittet nå for tida ligger under 10 milliarder om dagen. Omsetningen må passere 13-14 milliarder før den regnes som høy, og straks den er under åtte sier man at den har vært lav.

La oss anta at det omsettes 10 milliarder om dagen, og la oss dessuten si at 0,7 prosent av 10 milliarder er 70 millioner kroner. Ettersom man regner med 240 virkedager i året, og ettersom også Rune Skarsteins kalkulator forhåpentligvis kan avsløre at 70 ganger 240 er 16.800, så vil avgiften derfor bringe nesten 17 milliarder i årlige inntekter, ikke seks. Forslaget er altså slett ikke så beskjedent som han sier.

Så til de interessante spørmålene. Denne gangen har Skarstein funnet ut at han skal vise til Londonbørsen, hvor en slik avgift allerede eksisterer, for å understreke at reformen hans er så liten og pjuskete at den knapt vil merkes for investorene. Dette kan diskuteres.

Den britiske børsavgiften har nemlig eksistert så lenge noen kan huske, og er innarbeidet som en del av investorenes forventninger, mens nyinnføring av en slik avgift i Norge i dag utvilsomt vil føre til et ramaskrik helt ute av alle proporsjoner. Og ramaskrik er aldri bra for et oppskrytt marked. Argumentasjonen for at tiltaket kan utløse hysteri og masseflukt fra Oslo Børs er høyst reell.

Men hva gjør Rune Skarstein? Jo: I kjent stil forsøker han å rømme fra problemene. Slik det sømmer seg for en feig reformist, velger han heller å snike seg rundt i bakveiene, og prøve om det går an å lure markedet med ørsmå umerkelige tiltak i nattens mulm og mørke. Don't rock the boat, tenker de såkalte radikale økonomene over hele verden; bare sitt helt musestille, så innfører vi en bittebittebitteliten avgift, også håper vi helst at ingen oppdager det i det hele tatt.

Slik markedet lever av å skryte kursene opp, lever venstreøkonomene av skryte politikken sin ned.

Javel. Men hva hvis vi gjør det på en annen måte? Tenk om vi slår opp låvedøra på vidt gap, midt på høylyse dagen, og roper ut med fynd og klem at vi skal innføre en avgift på det fire- fem- eller seksdobbelte av Skarsteins forslag? Heisann dere kjeltringpakk som sitter der og leker dere med våre penger, nå blir det fem prosent avgift på all omsetning, og det gjelder her og nå, øyeblikkelig fra børsåpning i morgen den dag.

Selvfølgelig vil kursene stupe, det er bare komisk å late som noe annet. Og hvis børsen er oppskrytt, hvilket den er for tida, så vil de rase med veldig mye mer enn fem prosent. Men i så fall er det bare en ypperlig anledning til å stille det utsøkte spørsmålet: SO FUCKING WHAT? Det hele er faktisk meget deilig, så kan næringsminister Andersen endelig kjøpe tilbake Statoil for noe i nærheten av den kursen de solgte for.

Skulle dette være en grunn til at selskapene vil flagge ut virksomheten? Overhodet ikke. For Petter Stordalen blir det verken mer eller mindre lønnsomt å drive hoteller i Norge på grunn av børsavgiften. Det som "i prinsippet" skulle bestemme aksjekursen, nemlig forventningene om utbytte fra driften av choice-kjeden, blir heller ikke endret. Det eneste som skjer er at hastigheten på omsetningen av aksjene blir bremset, det vil lønne seg mindre med kortsiktige spekulative investeringer ("daytrading"), til fordel for langsiktige plasseringer. Hvis de unyttige snylterne på børsen ikke kan akseptere det, så sender de kursen til bånns. Javel, verst for dem.

Forslaget er rett og slett meget godt. Men årsaken er ikke at avgiften kan innføres uten at noen merker det, slik Skarstein tror, men tvert imot at det inspirerer til meget herrrlige diskusjoner av typen javel så kom her og gi tilbake snyltepenga deres og stikk, vi har ikke bruk for dere uproduktive parasitter.