Trippeldrap i Vestfold og selvmål i ukeslutt

Unnskyld at jeg sier det, men nå begynner jeg å bli lei av høre på Magnus Marsdal i debatter. Da fyren var Attac-leder var jeg nær ved å kaste hele radioen min i veggen da han presterte intet mindre enn å tape en WTO-debatt mot Torbjørn Rød Isaksen. "Nå er det sannelig på tide at venstresida skaffer seg øreproppteknologi fra Washington" tenkte jeg. Men denne gangen er det adskillig verre.

Om herr venstresidas Mister Prince Charming Himself for øyeblikket representerer Attac eller Stiftelsen Manifest, eller om han kaller seg journalist eller forfatter eller freelance-whatever spiller ingen rolle. Leder og styremedlem og talsperson skal han være overalt hvor han dukker opp, og denne uka har han gjort alt han kan for å utfordre Hege Storhaug til oppgjør på hennes egen hjemmebane.

I ukeslutt i formiddag kom anledningen, og dermed oppnådde vår vidunderlige Prince Charming å få seg en drabelig omgang juling så det sang i hele radiostudioet. Det var så fælt å høre på at jeg rett og slett fikk vondt i kroppen. Storhaug grep naturligvis sjansen til å hisse seg opp på det mest indignerte straks hun fikk ordet, hun tok i bruk alle sine "jeg skal ha meg frabedt"-fraser, og det eneste den forvokste politiker-broileren Marsdal evnet å gjøre var å klynke fram sine utenatlærte formuleringer om igjen og om igjen.

Hva som ligger bak trippeldrapet i Vestfold vet ikke jeg. Framfor alt er det naturligvis resultatet av at dette rike landet ikke har råd til psykiatri. Kan hende har vel også denne helnorske familiefaren opplevd tap av noe som med en eller annen språkbruk kan kalles "ære". Men å insistere på at dette derfor skal være et æresdrap, eller settes i samme kategori som når ungdommer frykter å bli myrdet av sine ytterliggående familier dersom de bryter religiøse regler om ekteskap og sex, det er å skyte ballen rett i eget mål.

Selvsagt er det provoserende at ethvert drap i muslimske familier automatisk blir framstilt som æresdrap fra første øyeblikk. Selvsagt er det fristende å sammenligne Kalbakken-drapene med Vestfold-drapene. Og selvsagt er det like umulig for et normalt menneske å sette seg inn i hva som foregår i hodet på en person som tar livet av sine familiemedlemmer uansett hva som ligger bak. Men det pinlige opptrinnet i formiddag hadde ikke vært nødvendig.

Hvis jeg skal være helt ærlig så tror jeg faktisk ikke det eksisterer en eneste såkalt "etnisk norsk" som fullt ut forstår hva dette vanskelige ærebegrepet består i – ikke Hege Storhaug, ikke vidundergutten Magnus Marsdal, og i hvert fall ikke jeg. Også i innvandrermiljøene er det faktisk mange som sliter med å skille det ene fra det andre. Her er for eksempel den mye omtalte desi.no-debatten etter tragedien på Kalbakken, hvor ett av de viktigste gjennomgangstemaene er diskusjonen om hvorvidt motivet hadde tilknytning til fenomenet ære eller ikke. Heller ikke for første- og annengenerasjons innvandrerungdommer er dette noe enkelt spørsmål.

Det er nesten litt rart; ikke før har jeg lovt i klartekst at jeg skal spare mine lesere for privatliv på bloggen, så oppstår sannelig den eneste situasjonen hvor det er nødvendig å gjøre et unntak. Trøsten får være at du vil forstå hvorfor. Jeg kom nemlig i den spesielle situasjonen her i fjor at jeg fikk se en slik situasjon på nært hold, da jeg hadde en liten historie med en nokså ung muslim som på rene skjære rammeste alvor fryktet å bli drept av familien dersom de fant ut at han var homo. "Jeg tror det ikke, jeg vet det" sa han.

Jeg innrømmer at jeg hadde store problemer med å tro på det fyren fortalte i starten, og da det endelig gikk opp for meg hva det var gutten faktisk satt der og sa, resulterte det i en av de lengste og mest lærerike samtalene jeg noengang har hatt. Vi snakket hele ettermiddagen og kvelden og store deler av natta – men ikke desto mindre må jeg fortsatt bare tilstå at jeg skjønner svært lite av æresdrap.

Det jeg vet, er at drapene kan ramme både gutter og jenter, jeg har forstått at de aller fleste blir oppfattet som ulykker og aldri oppdaget, og jeg har innsett at de står i et fryktelig komplisert forhold til religion og tradisjoner, til en familiemakt hinsides all forstand, og til det meget uhåndterbare begrepet "kultur". I motsetning til Marsdal har jeg dessuten fått med meg at æresdrap er noe helt annet enn sjalusidrap, og jeg skjønner at de først og fremst fungerer som en stilltiende trussel for å få den unge til å underlegge seg familiens makt. De æresdrapene som blir begått fungerer som demonstrasjoner på at truslene ikke er tomme. For min muslimske venn fantes ingenting mer utenkelig enn å stille spørsmålstegn ved tvangsekteskapet han hadde foran seg. Men der stopper det for meg. Hva det kan være som får foreldre til å gjøre alvor av truslene, og rent faktisk gå hen og drepe sine egne barn på grunn av ære og religion, det må jeg bare avfinne meg med at jeg ikke begriper, uansett hvor mye jeg prøver.

Men hele venstresidas herr leder-og-talsmann-for-alt-mulig Prince Wonderful Charming Vidundergutten Magnus Marsdal, han skjønner det. Og på et tidspunkt hvor ikke engang etterforskerne vet hva som har skjedd i Vestfold, eller langt mindre hva som ligger bak, har vår mann i radiostudio bestemt seg for at motivet må ha vært ære, i en betydning av ordet som fører til at hendelsen skal plasseres i samme kategori som det min unge elsker fryktet ville ramme ham dersom familien fikk greie på at han var homo.

Én ting er at muslimer rister på hodet av vår skråsikre herr Magnus Marsdal. Det er ille nok. Men langt verre er det naturligvis at motdebatttanten Hege Storhaug har sittet på fulltid i årevis og studert hvert eneste æresdrap så inngående det er mulig fra morgen til kveld, for å samle fakta til muslimhetsen slik ekorn samler nøtter til vinteren. Og når herr Marsdal så til de grader viser at han er troende til å hoppe rett i fella og servere henne det reneste dilldall på et sølvfat, helt uten antydning til å ha forstått at hennes minste kunst er å spise ham levende på direkten, så er han etter mitt syn simpelthen ikke egnet til å framstå som verken leder eller talsperson for noe som helst; hva det nå enn kan være han kaller seg for tiden.

Én ting er å tape en runde om handelspolitikk med Rød Isaksen innimellom. Jeg holdt på å si at det kan vel skje den beste. Det kan det heldigvis ikke, men det kan selvfølgelig skje for ungdomspolitikere som er 10-15 år yngre enn Marsdal. Også for Marsdal da. Men å gå til det skrittet å la seg kjølhale av Hege Storhaug i en debatt om æresdrap i ukeslutt, det er så langt over grensa for det utillatelige at det går da bare rett og slett ikke an, i den situasjonen som eksisterer i det norske samfunnet i dag.

Hvorfor? En ting er at det bidrar til å øke muslimrasismen. Men når sant skal sies så er det fanken meg heller ikke nødvendig med rare psykologiske innsikten for å forstå at Storhaugs mobbekampanjer også styrker imamene og familiefedrene i muslimske miljøer.

Det får bare være at jeg har lovt å holde privatlivet unna bloggen; jeg er nødt til å vende tilbake til min vakre elsker fra i fjorsommer. Fyren hadde riktignok mange rare tanker om religion, rasisme, kulturproblemer og mye annet, og vi var slett ikke enige om alt. Men om gutten var aldri så redd for familien sin – én ting kunne han gjøre fullstendig klart: Jo høyere norske innvandringsmotstandere får lov til å rope om tvangsekteskap og æresdrap i medienes mikrofoner, desto flere muslimer søker tilflukt i moskéene og i sterkt religiøse miljøer. Jo oftere Hege Storhaug får lov til å vise fram Kadra-jenter og henvende seg til den norske offentligheten med sine anklager, desto verre blir muslimhetsen på skoler, arbeidsplasser og i nabomiljøer, og hver eneste gang vokser de kreftene i innvandrermiljøene som vil isolere seg i alt fra egne skoler og egne koranen-kurs til egne nabolag og ghettokulturer hvor ingen behøver å kunne norsk, hvor kvinner må være dekket, hvor ungene omskjæres og tvangsgiftes, og hvor det er de dypt reaksjonære av alle imamer som setter dagsorden.

Akkurat dette er etter min mening så lettfattelig og soleklart at det er et mysterium hvordan det går an å unngå å skjønne det. Den som møter Storhaug til debatt har bare én eneste ting å si, og det er hold kjeften din: Det er DU som har skylda for at familiene får makt over unge muslimer, det er DU som jager dem inn i moskéene, det er DU som styrker imamene, det er DU som kaster dem i klørne på religionen, det er DU som sørger for at de blir mobbet ut fra norske skoler og arbeidsplasser, det er DU som lever av å fortelle folk at muslimer ikke passer i nabolaget, det er DU som henger sløret på kvinnene, og det er DU som skaffer stoff til folk som forpester hvert eneste internettforum i landet med den stinkende rasismen som fører til at muslimer snart ikke kan sette sine bein noe sted uten å bli uglesett og trakassert og tråkket på av folk som har hørt at de driver med det ene og det andre. Hvor faan har de hørt det? Fra DEG. Når somaliere og pakistanere gjemmer seg i moskéene, så er det DEG de gjemmer seg for. Og hvis DU vil gjøre noe for somaliere og pakistanere så gå hjem og hold kjeften din og skam deg.

Slik snakker man til en rasist, det er det eneste som fører fram, og dette er det på tide at den vestlige venstresida lærer seg snart, før vi ender opp med en ny krystallnatt ett eller annet sted. Rasister må møtes med kraftig motstand og reine ord, og i hvert fall ikke med kvasi-intellektuelt babbel og patetiske forsøk på å surre sammen begreper for å bevise noe som slett ikke er sant, nemlig at hendelsene i Vestfold var æresdrap.

Men Marsdal skjønner det fortsatt ikke? Hvis du står i en skolegård hvor en eller annen blir mobbet for rødt hår og fregner, så hjelper det ikke hvis du kommer trekkende med en annen person og prøver å stanse mobbingen ved å peke og si "jammen han har også rødt hår og fregner", og ganske så særlig gjelder dette i aller høyeste grad dersom alle kan se at vedkommende slett ikke har verken rødt hår eller fregner. Det eneste du oppnår med noe slikt er å gjøre deg selv til latter, og de eneste som tjener på det er de som mobber.

I kveld kan norske muslimhetserne feire at Hege Storhaug har vunnet en radiodebatt om æresdrap og barbariske muslimer, og de kommer til å gjøre det blant annet ved å spy ut møkka over utallige internettfora.

For min vakre venn fra i fjorsommer betyr det at enda noen dråper vil renne i havet som skiller familien hans fra det norske samfunnet, og at enda noen alen vil legges til barriéren som hindrer ham i å leve som han er.

Hoel

Vi må visst bare leve med at den spinnville fistel-reporteren Joar Hoel Larsen er sendt ut av NRK som USA-korrespondent. Hvis han hadde vært hjemme hos familien, kunne man jo risikere at han satte seg på sengekanten og ga seg til å lese eventyr om Per og Pål og Espen Askeladden for unga sine. De ville ha fått søvnproblemer resten av livet.

Og så litt mer Jerry Lee!

Hei du der! Ja, du ja. Som du vet så skriver jeg en mer eller mindre politisk blogg, og jeg regner med at du setter pris på å slippe å høre om alskens guttehistorier og privatliv. Men én ting kommer du ikke unna hvis du vil følge med her hos Divine Bitch:

Fra tid til annen må du å tåle å høre noen herrlige toner fra den råeste rocknroll-pianisten verden har sett. Og det er forresten bare å sette på Audio Hijack med en eneste gang; etter at Google kjøpte Youtube har de jo begynt å slette musikk-videoer i rekordfart.

Men enn så lenge har du bare en ting å gjøre:
Put on your blue suede shoes, skru lyden på fullt
og trykk på play!

Konkurranseutsatt

I dag morges sto jeg midt i sildetønna på t-banen og tenkte mine egne tanker. Her er vel én av fem frp-ere, tenkte jeg. Jaja, så kan dere se hva dere har stelt i stand. Når man stemmer på politikere som vil konkurranseutsette alt mellom himmel og jord, så får man også regne med at det blir aksjoner.

I går ble forresten tjenestedirektivet vedtatt i EU-parlamentet. (Les og skriv under her.)

Det er vel akkurat det de vil ha: Ett eller annet baltisk vaskefirma som tar rengjøringen for Oslo Sporveier, med timelønn på størrelse med en t-banebillett.

Men stopp en hal! Hvor var de på vei alle FrP-erne i t-banevogna? På jobb så klart.

Først konkurranseutsatte de vognvedlikeholdet på t-banen.
Men jeg protesterte ikke for jeg jobbet ikke på t-banen.
Så konkurranseutsatte de....

Exit Rumsfeld

Torpern tar seg jobb som klovn

Nå var det vel neppe uventet at utstillingen Mot naturens orden på Zoologisk Museum skulle vekke oppmerksomhet. Bakgrunnen for utstillingen er forskning som har påvist homoseksualitet hos 1.500 dyrearter. Prosentandelen homofile dyr varierer fra fem til over førti prosent, forteller prosjektlederen for utstillingen. Studier av dvergsjimpansen, som er menneskets nærmeste slektning, viser for eksempel at hele arten er bifil.

Heller ikke var det vel noe sjokk at den kjente homohateren pastor Jan Åge Torp skulle uttale at skattebetalernes penger kunne brukes på andre måter enn å bevise hinsides all tvil at homofili er en del av naturen.

Men hva var pastorens forslag?

- Det kan være en pervertering eller skjevhet vi heller burde hjelpe dyrene til å kurere, sa Torp til Nettavisen .

Vet du hva, jeg har et forslag jeg også. Nå er vi altså så rike her i dette landet at vi kan spandere på oss litt av hvert. Jeg vet ikke hvor mye denne utstillingen kan ha kostet, men dette synes jeg faktisk vi skal ta oss råd til: La oss ta pastoren på ordet. La oss rett og slett gi ham det samme beløpet, altså under forutsetning at han lover å bruke det til å kurere de 1.500 dyreartene.

Bare tenk hvilket syn: Pastor Torp med kontoret fullt av bifile dvergsjimpanser som skal helbredes. Hvem kan vel tenke seg noe mer ubetalelig! Hele Norge fra Hammerfest til Lindesnes kommer til å rulle på gulvet og riste av latter, og det vil være verdt hver krone.

Klar for fallskjermen?

Når man har vokst opp i en fagforeningsfamilie og lever et liv med fagforeningsfolk på alle kanter, så hjelper det ikke om man gjør sitt beste for å prøve å forestille en slags bortkommen akademiker fra tid til annen. Noen ganger slipper man ut forsnakkelser bare på refleks.

"Deilig" sa jeg med det samme jeg hørte at Telenor-sjefen Jon Fredrik Baksaas innløste opsjoner med gevinst på 12 millioner her om dagen. Selvfølgelig er det ikke deilig, det er jo perverst. Fyren er jo kriminell. (Eller – rettere sagt, han er ikke kriminell, og det er derfor næringsministeren nå foreslår å endre lovverket så han skal bli det.)

Men deilig er det uansett. Denne godeste herr Baksaas har faktisk gjort både det ene og det andre i det siste han. Først var det denne unge Baksaas-dattera som fikk gratis mobiltelefon til seg sjøl og alle russevennene sine. "Pappa er konsernsjef i Telenor, nemlig". Sikkert en sympatisk ung dame det. Så var det denne Telenor-båten som familien Baksaas har bakset rundt med på privaten.

Og altså, ærlig talt; hvor mye penger er det snakk om for selskapet dette her? Null og niks og ingenting, selvfølgelig. Men symbolverdien? Åh, det er meget, meget deilig!

Dernest gikk Telenor og solgte satelittvirksomheten TSS i strid med ønskene til sin største eier, staten. Kursen gikk rett til værs, og fjorten dager seinere kom altså herr konsernsjef Baksaas og innløste opsjoner til 12 millioner for å kjøpe seg nytt landsted.


Se nøye på denne. Dette er Telenor-kursen siste måned. (Kilde) Nyheten om at TSS skulle selges kom torsdag 26. oktober, og Baksaas innløste sine opsjoner mandag 6. november.

Ja ja, å nei og nei så forskrekkelig. Så nå kan Gerd-Liv og Dag-Terje rope opp at Jon-Fredrik beriker seg personlig på selskapet, og det endog på kanten av loven, eller til og med litt utenfor. Glimrende.

For hvem er det som sitter og smiler i skjegget mens de lagrer hvert eneste mediaoppslag i bokmerkene sine? Jo det er naturligvis de som skal i forhandlingsdelegasjonen til våren. "Nei jasså herr Baksaas, har dere så dårlig råd her i bedriften sier du? Ja men da har vi noen interessante spørsmål til deg her."

Ingen bør bli forbløffet hvis denne konsernsjefen tar seg en tur i fallskjermen snart, og det er slett ikke til å se bort fra at også styreformann Thorleif Enger kan få bli med på ferden.

I det lyriske hjørnet

I anledning det faktum at den norske borgerpressa for sjette år på rad velter seg i selvskryt etter at Norge har kommet øverst på UNDPs liste som avgjør hvilke land som er "best å bo i" etter tre kriterier, har Divine Bitch for en gang skyld latt sitt poetiske hjerte fylles med liljekonvaler, og vil nå med ettertrykk og skjelvende røst deklamere det velkomponerte og stemningsfulle diktet Dette elsker vi, ja. *Kremt*:

Dette elsker vi ja!

Jord vår på drømmer.
Senker senker som saganatt, den og.
Jord vår på drømmer.
Senker som saganatt, den og.
Mor og far vår på tenker,
og det elsker, elsker!
Hjem tusen; de med vannet
over værbitt furet.
Frem stiger det som landet.
Dette elsker vi, ja!

Et glimrende forslag

Som tidligere nevnt er jeg ytterst skeptisk til økonomer. De er vår tids yppersteprester som er lært opp av systemet for å snakke latin til folk, og fortelle oss at "there is no alternative". De forsiktige forslagene som kommer fra venstresidas økonomer er dessuten så beskjedne at det grenser mot det aldeles latterlige, og kjennetegnet på samtlige er at de mangler ethvert fnugg av evne til å tenke utenfor kapitalismens rammer.

Rune Skarsteins siste forslag er ikke noe unntak, og det er tydelig at han absolutt ikke ønsker å legge opp til noen grunnleggende diskusjon om systemet vi lever under. Men ikke desto mindre kan det se ut som den blinde høna for en gangs skyld har funnet et korn.

Det Skarstein foreslår nå er at det innføres en avgift på 0,7 prosent av omsetningen på Oslo Børs. Slik kan staten trekke inn kjøpekraft uten å bryte skatteløftet mener han, og det på en måte som rammer sosialt riktig. Her er artikkelen.

Altså glimrende. Men nei og nei du all verdens min hatt for et sjokk: Når man titter etter så ser man så sannelig til sin forskrekkelse at Skarstein ikke har så mye nytt under kjolen likevel.

Først om tallene: Den kjente venstresideøkonomen hevder at en slik omsetningsavgift vil gi seks milliarder årlig i statskassa. Det er åpenbart altfor lite. Enten må forslaget være basert på børsomsetningen for fire-fem år siden, eller på forventning om at den vil gå ned som følge av forslaget. Skarstein benekter det sistnevnte.

Det er riktignok ikke så lett å finne statistikken for totalomsetningen på børsen, verken hos Oslo Børs selv, SSB eller noen av meglerne, og den svinger veldig fra dag til dag. Men det kan ikke være tale om at snittet nå for tida ligger under 10 milliarder om dagen. Omsetningen må passere 13-14 milliarder før den regnes som høy, og straks den er under åtte sier man at den har vært lav.

La oss anta at det omsettes 10 milliarder om dagen, og la oss dessuten si at 0,7 prosent av 10 milliarder er 70 millioner kroner. Ettersom man regner med 240 virkedager i året, og ettersom også Rune Skarsteins kalkulator forhåpentligvis kan avsløre at 70 ganger 240 er 16.800, så vil avgiften derfor bringe nesten 17 milliarder i årlige inntekter, ikke seks. Forslaget er altså slett ikke så beskjedent som han sier.

Så til de interessante spørmålene. Denne gangen har Skarstein funnet ut at han skal vise til Londonbørsen, hvor en slik avgift allerede eksisterer, for å understreke at reformen hans er så liten og pjuskete at den knapt vil merkes for investorene. Dette kan diskuteres.

Den britiske børsavgiften har nemlig eksistert så lenge noen kan huske, og er innarbeidet som en del av investorenes forventninger, mens nyinnføring av en slik avgift i Norge i dag utvilsomt vil føre til et ramaskrik helt ute av alle proporsjoner. Og ramaskrik er aldri bra for et oppskrytt marked. Argumentasjonen for at tiltaket kan utløse hysteri og masseflukt fra Oslo Børs er høyst reell.

Men hva gjør Rune Skarstein? Jo: I kjent stil forsøker han å rømme fra problemene. Slik det sømmer seg for en feig reformist, velger han heller å snike seg rundt i bakveiene, og prøve om det går an å lure markedet med ørsmå umerkelige tiltak i nattens mulm og mørke. Don't rock the boat, tenker de såkalte radikale økonomene over hele verden; bare sitt helt musestille, så innfører vi en bittebittebitteliten avgift, også håper vi helst at ingen oppdager det i det hele tatt.

Slik markedet lever av å skryte kursene opp, lever venstreøkonomene av skryte politikken sin ned.

Javel. Men hva hvis vi gjør det på en annen måte? Tenk om vi slår opp låvedøra på vidt gap, midt på høylyse dagen, og roper ut med fynd og klem at vi skal innføre en avgift på det fire- fem- eller seksdobbelte av Skarsteins forslag? Heisann dere kjeltringpakk som sitter der og leker dere med våre penger, nå blir det fem prosent avgift på all omsetning, og det gjelder her og nå, øyeblikkelig fra børsåpning i morgen den dag.

Selvfølgelig vil kursene stupe, det er bare komisk å late som noe annet. Og hvis børsen er oppskrytt, hvilket den er for tida, så vil de rase med veldig mye mer enn fem prosent. Men i så fall er det bare en ypperlig anledning til å stille det utsøkte spørsmålet: SO FUCKING WHAT? Det hele er faktisk meget deilig, så kan næringsminister Andersen endelig kjøpe tilbake Statoil for noe i nærheten av den kursen de solgte for.

Skulle dette være en grunn til at selskapene vil flagge ut virksomheten? Overhodet ikke. For Petter Stordalen blir det verken mer eller mindre lønnsomt å drive hoteller i Norge på grunn av børsavgiften. Det som "i prinsippet" skulle bestemme aksjekursen, nemlig forventningene om utbytte fra driften av choice-kjeden, blir heller ikke endret. Det eneste som skjer er at hastigheten på omsetningen av aksjene blir bremset, det vil lønne seg mindre med kortsiktige spekulative investeringer ("daytrading"), til fordel for langsiktige plasseringer. Hvis de unyttige snylterne på børsen ikke kan akseptere det, så sender de kursen til bånns. Javel, verst for dem.

Forslaget er rett og slett meget godt. Men årsaken er ikke at avgiften kan innføres uten at noen merker det, slik Skarstein tror, men tvert imot at det inspirerer til meget herrrlige diskusjoner av typen javel så kom her og gi tilbake snyltepenga deres og stikk, vi har ikke bruk for dere uproduktive parasitter.

Morgenstemning....

Å herregud, dette kan ikke være sunt. Hver eneste dag våkner jeg med den forpulte andakten rett i øret, og hver eneste dag har jeg motinnlegget klart før jeg kommer meg ut av dyna.

I dag var det for eksempel ei helvetes merr som satt og småhviska med den ufattelig irriterende påtatte overdrevent "rolige" prestestemmen sin at jeg skulle tenke veldig mye på de stakkars kristne som har bodd i diktaturstater og ikke fått lov til å praktisere stupiditetene og undertrykkinga si.

Jada, det er ille det, jeg er helt for at disse sjuke menneskene skal få tro på alt de orker av idioti og dumskap. Men hva mener den samme dama om inkvisisjonen? Korstogene? Heksebrenningene? Galileo Galilei som ble tvunget til å holde kjeft? Bruno som ble brent levende på blomstertorget i Roma? Motstanden mot Kopernikus? Hva med Darwin som ikke våget å publisere Artenes Opprinnelse før 20 år etter, av frykt for kjerka? Eller Luther og bondekrigen? Hva mener hu om den der norske tvangsmisjonen som tok unga fra romani-folket? Og satte dem på barnehjem for å bli voldtatt av kristne moralister dagen lang? Hva synes hu om tvangssteriliseringsprogrammene? Hva mener hu om alt dette, hu som sitter og hvisker klokka halv fucking seks om morran at hu vil ha enda mer ytringsfrihet for de kristne?

Og hvor i innerste heiteste steikende svingende helvete skal jeg sende motinnlegget? Jo jeg kan sende det ut her, på bloggen med tre eller fire lesere. Det er noe til ytringsfrihet det.

Men hva tror du skjer når jeg kommer på jobben da? Å jada! Ti minutter tar det, og hvem tror du det er som dukker opp! JO! Da kommer faan hente meg reprisen! Med samma merra, samme gnålet, samme helvetes salmesangen, og det samme forbannade gud herren velsigne deg og bevare deg, og hold kjeft BITCH!

Okei, JA jeg er morrasur i dag, hehehehe!