Lundteigen prøver SVs klær

Denne sommervikaren i Senterpartiet, generalsekretær Ivar Egeberg, er tydeligvis ikke født bak en vogn. Senterpartiet har sittet i regjeringer før – borgerlige regjeringer, vel å merke, men who cares, det er bare å snu seg på hælen. Og skal de først være rødgrønne, så skal det gjøres med litt stil.

Nå har de innsett at skatteløftet må brytes, og de vet at det kommer til å skje på Stoltenbergs og Skjøtt Pedersens premisser. At resultatet blir skatte- og avgiftsøkninger som rammer skeivt og usosialt er hinsides all tvil for enhver som har sett Arbeiderpartiregjeringer i aksjon før.

Derfor har Senterpartiet skjønt at det lønner seg å ha ryggen fri, og generalsekretær Egeberg og finanstalsmann Lundteigen bruker agurkmediene til å gjøre utspill på egenhånd. Når rødgrønn-regjeringa blir konfrontert med forskjells-Norge under neste valgkamp, skal Enoksen og Haga vise til akkurat denne typen forslag, og fortelle oss at Senterpartiets egentlige politikk er noe helt annet enn den regjeringa har ført.

Selvfølgelig er det ingen som tror at Stoltenberg-regjeringa skal fjerne rentefradraget for rikfolk. Min gamle erkefiende fra SU-tida, Roger Skjerva, nå statssekretær i finansdepartementet, kommenterte riktignok ved frokosttider i går at det kunne være et forslag som "vil bli vurdert". Men bestefar Lundteigen fikk naturligvis ikke noe sjokk da Skjøtt Pedersen og Halvorsen var ute med hver sin blanke avvisning lenge før lunsj.

Og altså: Hva bør man tro at sommerstaben i Senterpartiet sier på morgenmøtet i dag, når de skal oppsummere gårsdagens mediashow?

Først og fremst er de glade for å ha fått til det de ville; Jan Tore Sanner sørget for radiodebatt og store oppslag. Men samtidig tror jeg de kan høste et par lærdommer til neste gang.

Framfor alt burde de ha sagt fra langt tydeligere at denne grensa på "to eller tre millioner," som de sa, skulle gjelde per låntaker. Store deler av debatten de fikk i stand var basert på fundamentale faktafeil, fordi folk trodde det dreide seg om nyetablerte barnefamilier med boliglån på to eller tre millioner til sammen, noe som er ganske vanlig, i hvert fall i byene.

Dernest tror jeg de ville ha tjent på å sette grensa ved tre millioner, minst, og ikke "tre eller to". En familie med to voksne ville i så fall kunne låne inntil seks millioner kroner og fortsatt få fullt rentefradrag. Dersom de stilte med 20 prosent egenkapital kunne de altså kjøpe bolig til sju og en halv million før de ville rammes.

Med disse to presiseringene ville langt flere radiolyttere ha innsett at det Lundteigen faktisk foreslo var meget rimelig, nemlig at fattigfolk skal slippe å subsidiere luksuslån for mangemillionærene over skatteseddelen. God gammeldags SV-politikk egentlig.

I tillegg oppsto endel nokså viktige detaljspørsmål som Senterpartiet med fordel kunne ha diskutert på forhånd, blant annet om forslaget skulle ha tilbakevirkende kraft, hvordan det skulle innføres i flere skritt, osv.

Men i det store og hele var Egebergs og Lundteigens opptreden ganske så glimrende. Å fjerne rentefradraget for disse låntakerne ville ha truffet midt i blinken fordelingspolitisk, det ville ha bidratt til å bremse boligprisene, kanskje endog til å dempe renteøkninger for vanlige folk. Og det beste av alt: Med Arbeiderpartiet bak rattet var det ingen fare for at det skulle gjennomføres.

Senterpartiet beviste etter min mening at de behersker triksene, de har medierådgivere som ser framover, og frontfigurene har lært seg rødgrønn-leksa på kort tid. Det er faktisk ikke mer enn seks år siden de satt i Bondeviks første regjering, men i dag er gamle Gudmund Restad godt parkert på stallen, og partiet framstår i helt ny drakt; vel så rødgrønt som SV i mange spørsmål.

SV-ledelsen derimot, på sin side; huffameg. De sitter der de stakkars, i sin uglefulle mose, med hele skjegget fullt av postkasser, etter at Stoltenberg begikk genistreken å gjøre partilederen til finansminister. Der i gården ville det i dag være regnet for det rene skjære glade vannvidd hvis finanstalsmannen Heikki i det hele tatt hadde kommet på tanken å gjøre oneman-show av denne typen for agurkpressa.

Desto mer irriterende må det være for SV-medlemmer å se på at Lundteigen stjeler deres beste klær, midt på lyse sommerdagen – ikke mens de er ute og bader, slik Willoch var for 20 år siden – nei, mens Kristin Halvorsen ligger bastet og bundet i finansdepartementet, mindre enn tre måneder før hun skal bestige Stortingets talerstol og presentere Arbeiderpartiets høyrepolitikk i sin finanstale.

Og hvem er det altså som sørger for å kunne komme løpende etterpå og si at vår egentlige politikk er å skatte rikfolk for å betale offentlige investeringer? Jo det er slett ikke SV, slik det burde vært, men Senterpartiet.