Mest om politikk, litt om økonomi, ellers tøys og tull og rock'n'roll.

Uten en rød tråd

Det finnes to typer revolusjonære: De som blir milde og snille med
årene, og de som blir det motsatte.
Ingenting tyder på at denne bloggeren tilhører den første typen.

Å blæædiblææ og blabbla bla, på den ene siden og på den andre siden, og svaret ligger nok midt i mellom.. Nei fy for noe sludder og babbel. La de herskende klasser skjelve, og det straks! Til helvete med moderasjon!

tirsdag, juli 11, 2006

Reitan og bensinstasjoner


Gjettekonkurranse: Hva er Reitans plan med Hydro-Texaco-kjeden, som de kjøpte i dag? Kanskje de endelig har tenkt å bytte ut tenåringene som selger pølser med folk som har åpnet et bilpanser? Hahahaha! Da må du gjette på nytt.

Ingen i Norge har utnyttet Brustadloven bedre enn den søkkrike Odd Reitan og hans to sønner.

Kort tid etter begrensningen på søndagsåpne butikker kjøpte de seg inn i Narvesenkonsernet, pressa ut de andre aksjonærene, tok konsernet av børsen og innlemmet det i Reitangruppen. Narvesens serveringsvirksomhet solgte de til Umoe, og to år senere kvittet de seg med parfymekjedene. Det de satt igjen med med var massiv kioskvirksomhet over hele landet, inkludert 7 Eleven-kjeden som har gått rett til himmels med doble priser og tusenvis av underbetalte ungdommer bak disken.

I mellomtida hadde de to Reitan-sønnene blitt passelig halvvoksne, så Pappa Odd kunne gi bort Rema 1000-kjeden til den ene lille spyklysa si og "Reitan Servicehandel" til den andre. I dag er hele Reitangruppen tatt av børsen og hundre prosent familieeid.

Unge Magnus Reitan, adm dir for "servicehandel", har konkurrert mot bensinstasjonene i lang tid, og har lenge drømt om å kjøpe seg en kjede. Da han lanserte en ny døgnåpenkjede i fjor, den såkalte
Easy 24, prøvde han til og med å få den første butikken kvalifisert som bensinstasjon, fordi den lå ved siden av en ubemannet Jet-pumpe.

Å finne en person langs norske veier som kan bruke en peilepinne blir stadig vanskeligere. Og med den lille Reitanblæra på eiersiden blir det ikke lettere. Over 100 stasjoner skal gjøres om til gigantiske 7 Eleven-kiosker straks, med all verdens dyre småkaker og delikatesser, rikelig med dagligvarer til Brustadmarkedet – og selvfølgelig med studenter på deltid i kassa. (Ikke vanskelig å gjette hvem som applauderte høyest for den franske CPE-loven her i landet.)

Og hva kan går det an å gjøre med det? Ingenting.

I likhet med enhver kapital er Reitan-imperiet et diktatur, unndratt enhver form for politisk eller demokratisk kontroll. Hvordan bensinstasjonene blir seende ut er fullstendig avhengig av hva eierfamilien og deres rådgivere ønsker.

Så lenge de enkle reklametriksene som narrer oss til å kjøpe drittpølser og pizzabiter gir penger i Reitankassa, så er det pizzabiter vi får. Har du motorstopp så er det bare å kjøre videre.

At markedskreftene er effektive? Å ja visst. For å fylle opp bankkontoen til unge Magnus er det antakeligvis ingenting som er så effektivt som å bruke Hydro-Texaco til å prakke på oss kaffekoppen-avtaler, med denne gummimuffinsbolla til, eller hva det nå heter. (Hvis noe annet hadde vært smartere så ville han ha gjort det i stedet, ganske enkelt.)

Så da får det heller bare være at skoleungdommen bak disken himler med øya hvis man har et spørsmål om bilen sin.

Tenk om vi hadde hatt demokratisk kontroll med dette.

2 kommentarer:

11 juli, 2006 03:14, skrev Blogger Brage:

Hehe. God post! Også så fint illustrert! :)

 
16 august, 2006 19:11, skrev Anonymous Anonym:

Jeg er sjokkert over at det er mulig å ha slike meninger. Hvis jeg da ikke har misforstått dette blogger-konseptet, skal det være ironisk? Fordi det du skriver her er da ikke annet enn piss på skrift!

 

Legg inn en kommentar

<< Tilbake