Libanon: Én null til Syria

Hvorfor griper ikke amerikanerne inn, spurte Jerusalem Post i en stor kommentarartikkel i går, etter at Hizbollah har gitt israelerne en tofrontskrig. "For the first time in many years, Washington is not playing a major role in trying to solve a dire regional crisis," sutrer den israelske storavisa.

Spørsmålet er viktig, men svarene de gir mangler all troverdighet: At USA har "for mye å gjøre" med atomkrisa i Iran og G8-møtet, og at de ikke har diplomatisk kontakt med Hamas eller Hizbollah, har ingenting med saken å gjøre.

Hva er den virkelige grunnen til at Washington ikke kommer israelerne til unnsetning? Jeg mener at svaret ligger åpent i dagen: Ehud Olmert har blitt lurt til å angripe feil land.

Følgende fakta er ubestridelige:

1. Hizbollah fungerer som Syrias redskap i Libanon.

2. USA og Frankrike greide å presse Syrias president Bashar til å trekke seg ut av Libanon etter Hariri-drapet i fjor.

3. President Bashar ble mildt sagt meget snurt.

4. Den nåværende Siniora-regjeringa i Libanon er vestens meget gode venn, made in the USA, selv om også Hizbollahs parlamentariske fløy er representert.

5. Så seint som i april var statsminister Siniora på storstilt besøk i Washington og sa tusen takk for hjelpa.

6. Hizbollahs krigserklæring mot Israel var Syrias måte å si takk for seg på i Libanon: President Bashar ville kaste Siniora til løvene.

7. I Washingtons øyne har Olmert gått rett i fella: Israel holder den libanesiske regjeringa ansvarlig for Hizbollahs aksjoner, mens alle vet at det tvert imot er erkefienden Syria som trekker trådene.

Condolezza Rice vet smertelig godt at Bashar al-Assad sitter i Damaskus og flirer mens israelerne sprenger libanesiske byer, veier og flyplasser. Det libanesiske regimet blir
underminert for hver bombe som faller. Derfor er Washington passive.

Og naturligvis er de slett ikke bare passive; jeg er overbevist om at amerikanerne arbeider intenst på kammerset for å overtale Olmert og Peretz til å godta fangeutveksling og få slutt på dette så fort som mulig. Til gjengjeld lover de dem helt sikkert grønt lys for blodbadet i Gaza.

Vesten er ikke klare til å gå løs på Syria og Iran ennå.