Uten en rød tråd

Statuen

2006-12-04T07:50:00.000+01:00

- Når jeg får høre at han ligner en diktator-type, blir jeg veldig trist, sa billedhoggeren Knut Steen til Aftenposten her om dagen.

Ligner? Halloo, ligner? Jeg hadde trodd at det var Kim Il Sung jeg, minst, hvis jeg ikke ble fortalt at det skulle forestille kong Olav. Også herr Billedhogger Steen da, som ikke kan se at det der ligner på en diktator, dæven da er det på tide å bytte jobb mister. Kanskje til Malermester Klatt, eller Bakermester Sirupsnipp.

Men ærlig talt: Hvorfor i all verden skulle ikke kong Olav se ut som en diktator? Når sant skal sies så er det da faktisk hovedprinsippet i hele monarkiet at statsoverhodet ikke skal være valgt av folket, men tvert imot skal ha mottatt kongeriket i arv fra sin far.

Diktator? Ja, hva ellers? Statuen symboliserer akkurat det den skal den.

Per Willy?

2006-12-04T06:02:00.000+01:00

Jasså gitt så FrPs innvandringspolitiske talsmann Per Willy Amundsen vil ha vedtatt en lov som gir mulighet for å internere personer som ikke er straffedømt, fordi de kan være en trussel mot rikets sikkerhet. Herrlig. Rett i cella uten lov og dom.

Men, et øyeblikk der! Hva utgjør den viktigste trusselen mot rikets sikkerhet? Etter mitt syn: Muligheten for at Høyre og FrP vinner valget, og kaster oss ut i nye kriger som inviterer til terrorangrep.

Dersom Per Willy vil gjøre en tjeneste for rikets sikkerhet, så burde han kaste seg sjøl i det dypeste fangehullet i landet, så kan han sitte nedi der og være talsmann.

Trippeldrap i Vestfold og selvmål i ukeslutt

2006-11-25T20:15:00.000+01:00

Unnskyld at jeg sier det, men nå begynner jeg å bli lei av høre på Magnus Marsdal i debatter. Da fyren var Attac-leder var jeg nær ved å kaste hele radioen min i veggen da han presterte intet mindre enn å tape en WTO-debatt mot Torbjørn Rød Isaksen. "Nå er det sannelig på tide at venstresida skaffer seg øreproppteknologi fra Washington" tenkte jeg. Men denne gangen er det adskillig verre.

Om herr venstresidas Mister Prince Charming Himself for øyeblikket representerer Attac eller Stiftelsen Manifest, eller om han kaller seg journalist eller forfatter eller freelance-whatever spiller ingen rolle. Leder og styremedlem og talsperson skal han være overalt hvor han dukker opp, og denne uka har han gjort alt han kan for å utfordre Hege Storhaug til oppgjør på hennes egen hjemmebane.

I ukeslutt i formiddag kom anledningen, og dermed oppnådde vår vidunderlige Prince Charming å få seg en drabelig omgang juling så det sang i hele radiostudioet. Det var så fælt å høre på at jeg rett og slett fikk vondt i kroppen. Storhaug grep naturligvis sjansen til å hisse seg opp på det mest indignerte straks hun fikk ordet, hun tok i bruk alle sine "jeg skal ha meg frabedt"-fraser, og det eneste den forvokste politiker-broileren Marsdal evnet å gjøre var å klynke fram sine utenatlærte formuleringer om igjen og om igjen.

Hva som ligger bak trippeldrapet i Vestfold vet ikke jeg. Framfor alt er det naturligvis resultatet av at dette rike landet ikke har råd til psykiatri. Kan hende har vel også denne helnorske familiefaren opplevd tap av noe som med en eller annen språkbruk kan kalles "ære". Men å insistere på at dette derfor skal være et æresdrap, eller settes i samme kategori som når ungdommer frykter å bli myrdet av sine ytterliggående familier dersom de bryter religiøse regler om ekteskap og sex, det er å skyte ballen rett i eget mål.

Selvsagt er det provoserende at ethvert drap i muslimske familier automatisk blir framstilt som æresdrap fra første øyeblikk. Selvsagt er det fristende å sammenligne Kalbakken-drapene med Vestfold-drapene. Og selvsagt er det like umulig for et normalt menneske å sette seg inn i hva som foregår i hodet på en person som tar livet av sine familiemedlemmer uansett hva som ligger bak. Men det pinlige opptrinnet i formiddag hadde ikke vært nødvendig.

Hvis jeg skal være helt ærlig så tror jeg faktisk ikke det eksisterer en eneste såkalt "etnisk norsk" som fullt ut forstår hva dette vanskelige ærebegrepet består i – ikke Hege Storhaug, ikke vidundergutten Magnus Marsdal, og i hvert fall ikke jeg. Også i innvandrermiljøene er det faktisk mange som sliter med å skille det ene fra det andre. Her er for eksempel den mye omtalte desi.no-debatten etter tragedien på Kalbakken, hvor ett av de viktigste gjennomgangstemaene er diskusjonen om hvorvidt motivet hadde tilknytning til fenomenet ære eller ikke. Heller ikke for første- og annengenerasjons innvandrerungdommer er dette noe enkelt spørsmål.

Det er nesten litt rart; ikke før har jeg lovt i klartekst at jeg skal spare mine lesere for privatliv på bloggen, så oppstår sannelig den eneste situasjonen hvor det er nødvendig å gjøre et unntak. Trøsten får være at du vil forstå hvorfor. Jeg kom nemlig i den spesielle situasjonen her i fjor at jeg fikk se en slik situasjon på nært hold, da jeg hadde en liten historie med en nokså ung muslim som på rene skjære rammeste alvor fryktet å bli drept av familien dersom de fant ut at han var homo. "Jeg tror det ikke, jeg vet det" sa han.

Jeg innrømmer at jeg hadde store problemer med å tro på det fyren fortalte i starten, og da det endelig gikk opp for meg hva det var gutten faktisk satt der og sa, resulterte det i en av de lengste og mest lærerike samtalene jeg noengang har hatt. Vi snakket hele ettermiddagen og kvelden og store deler av natta – men ikke desto mindre må jeg fortsatt bare tilstå at jeg skjønner svært lite av æresdrap.

Det jeg vet, er at drapene kan ramme både gutter og jenter, jeg har forstått at de aller fleste blir oppfattet som ulykker og aldri oppdaget, og jeg har innsett at de står i et fryktelig komplisert forhold til religion og tradisjoner, til en familiemakt hinsides all forstand, og til det meget uhåndterbare begrepet "kultur". I motsetning til Marsdal har jeg dessuten fått med meg at æresdrap er noe helt annet enn sjalusidrap, og jeg skjønner at de først og fremst fungerer som en stilltiende trussel for å få den unge til å underlegge seg familiens makt. De æresdrapene som blir begått fungerer som demonstrasjoner på at truslene ikke er tomme. For min muslimske venn fantes ingenting mer utenkelig enn å stille spørsmålstegn ved tvangsekteskapet han hadde foran seg. Men der stopper det for meg. Hva det kan være som får foreldre til å gjøre alvor av truslene, og rent faktisk gå hen og drepe sine egne barn på grunn av ære og religion, det må jeg bare avfinne meg med at jeg ikke begriper, uansett hvor mye jeg prøver.

Men hele venstresidas herr leder-og-talsmann-for-alt-mulig Prince Wonderful Charming Vidundergutten Magnus Marsdal, han skjønner det. Og på et tidspunkt hvor ikke engang etterforskerne vet hva som har skjedd i Vestfold, eller langt mindre hva som ligger bak, har vår mann i radiostudio bestemt seg for at motivet må ha vært ære, i en betydning av ordet som fører til at hendelsen skal plasseres i samme kategori som det min unge elsker fryktet ville ramme ham dersom familien fikk greie på at han var homo.

Én ting er at muslimer rister på hodet av vår skråsikre herr Magnus Marsdal. Det er ille nok. Men langt verre er det naturligvis at motdebatttanten Hege Storhaug har sittet på fulltid i årevis og studert hvert eneste æresdrap så inngående det er mulig fra morgen til kveld, for å samle fakta til muslimhetsen slik ekorn samler nøtter til vinteren. Og når herr Marsdal så til de grader viser at han er troende til å hoppe rett i fella og servere henne det reneste dilldall på et sølvfat, helt uten antydning til å ha forstått at hennes minste kunst er å spise ham levende på direkten, så er han etter mitt syn simpelthen ikke egnet til å framstå som verken leder eller talsperson for noe som helst; hva det nå enn kan være han kaller seg for tiden.

Én ting er å tape en runde om handelspolitikk med Rød Isaksen innimellom. Jeg holdt på å si at det kan vel skje den beste. Det kan det heldigvis ikke, men det kan selvfølgelig skje for ungdomspolitikere som er 10-15 år yngre enn Marsdal. Også for Marsdal da. Men å gå til det skrittet å la seg kjølhale av Hege Storhaug i en debatt om æresdrap i ukeslutt, det er så langt over grensa for det utillatelige at det går da bare rett og slett ikke an, i den situasjonen som eksisterer i det norske samfunnet i dag.

Hvorfor? En ting er at det bidrar til å øke muslimrasismen. Men når sant skal sies så er det fanken meg heller ikke nødvendig med rare psykologiske innsikten for å forstå at Storhaugs mobbekampanjer også styrker imamene og familiefedrene i muslimske miljøer.

Det får bare være at jeg har lovt å holde privatlivet unna bloggen; jeg er nødt til å vende tilbake til min vakre elsker fra i fjorsommer. Fyren hadde riktignok mange rare tanker om religion, rasisme, kulturproblemer og mye annet, og vi var slett ikke enige om alt. Men om gutten var aldri så redd for familien sin – én ting kunne han gjøre fullstendig klart: Jo høyere norske innvandringsmotstandere får lov til å rope om tvangsekteskap og æresdrap i medienes mikrofoner, desto flere muslimer søker tilflukt i moskéene og i sterkt religiøse miljøer. Jo oftere Hege Storhaug får lov til å vise fram Kadra-jenter og henvende seg til den norske offentligheten med sine anklager, desto verre blir muslimhetsen på skoler, arbeidsplasser og i nabomiljøer, og hver eneste gang vokser de kreftene i innvandrermiljøene som vil isolere seg i alt fra egne skoler og egne koranen-kurs til egne nabolag og ghettokulturer hvor ingen behøver å kunne norsk, hvor kvinner må være dekket, hvor ungene omskjæres og tvangsgiftes, og hvor det er de dypt reaksjonære av alle imamer som setter dagsorden.

Akkurat dette er etter min mening så lettfattelig og soleklart at det er et mysterium hvordan det går an å unngå å skjønne det. Den som møter Storhaug til debatt har bare én eneste ting å si, og det er hold kjeften din: Det er DU som har skylda for at familiene får makt over unge muslimer, det er DU som jager dem inn i moskéene, det er DU som styrker imamene, det er DU som kaster dem i klørne på religionen, det er DU som sørger for at de blir mobbet ut fra norske skoler og arbeidsplasser, det er DU som lever av å fortelle folk at muslimer ikke passer i nabolaget, det er DU som henger sløret på kvinnene, og det er DU som skaffer stoff til folk som forpester hvert eneste internettforum i landet med den stinkende rasismen som fører til at muslimer snart ikke kan sette sine bein noe sted uten å bli uglesett og trakassert og tråkket på av folk som har hørt at de driver med det ene og det andre. Hvor faan har de hørt det? Fra DEG. Når somaliere og pakistanere gjemmer seg i moskéene, så er det DEG de gjemmer seg for. Og hvis DU vil gjøre noe for somaliere og pakistanere så gå hjem og hold kjeften din og skam deg.

Slik snakker man til en rasist, det er det eneste som fører fram, og dette er det på tide at den vestlige venstresida lærer seg snart, før vi ender opp med en ny krystallnatt ett eller annet sted. Rasister må møtes med kraftig motstand og reine ord, og i hvert fall ikke med kvasi-intellektuelt babbel og patetiske forsøk på å surre sammen begreper for å bevise noe som slett ikke er sant, nemlig at hendelsene i Vestfold var æresdrap.

Men Marsdal skjønner det fortsatt ikke? Hvis du står i en skolegård hvor en eller annen blir mobbet for rødt hår og fregner, så hjelper det ikke hvis du kommer trekkende med en annen person og prøver å stanse mobbingen ved å peke og si "jammen han har også rødt hår og fregner", og ganske så særlig gjelder dette i aller høyeste grad dersom alle kan se at vedkommende slett ikke har verken rødt hår eller fregner. Det eneste du oppnår med noe slikt er å gjøre deg selv til latter, og de eneste som tjener på det er de som mobber.

I kveld kan norske muslimhetserne feire at Hege Storhaug har vunnet en radiodebatt om æresdrap og barbariske muslimer, og de kommer til å gjøre det blant annet ved å spy ut møkka over utallige internettfora.

For min vakre venn fra i fjorsommer betyr det at enda noen dråper vil renne i havet som skiller familien hans fra det norske samfunnet, og at enda noen alen vil legges til barriéren som hindrer ham i å leve som han er.

Hoel

2006-11-24T15:28:00.000+01:00

Vi må visst bare leve med at den spinnville fistel-reporteren Joar Hoel Larsen er sendt ut av NRK som USA-korrespondent. Hvis han hadde vært hjemme hos familien, kunne man jo risikere at han satte seg på sengekanten og ga seg til å lese eventyr om Per og Pål og Espen Askeladden for unga sine. De ville ha fått søvnproblemer resten av livet.

Og så litt mer Jerry Lee!

2006-11-24T15:08:00.000+01:00

Hei du der! Ja, du ja. Som du vet så skriver jeg en mer eller mindre politisk blogg, og jeg regner med at du setter pris på å slippe å høre om alskens guttehistorier og privatliv. Men én ting kommer du ikke unna hvis du vil følge med her hos Divine Bitch:

Fra tid til annen må du å tåle å høre noen herrlige toner fra den råeste rocknroll-pianisten verden har sett. Og det er forresten bare å sette på Audio Hijack med en eneste gang; etter at Google kjøpte Youtube har de jo begynt å slette musikk-videoer i rekordfart.

Men enn så lenge har du bare en ting å gjøre:
Put on your blue suede shoes, skru lyden på fullt
og trykk på play!

Konkurranseutsatt

2006-11-16T20:53:00.000+01:00

I dag morges sto jeg midt i sildetønna på t-banen og tenkte mine egne tanker. Her er vel én av fem frp-ere, tenkte jeg. Jaja, så kan dere se hva dere har stelt i stand. Når man stemmer på politikere som vil konkurranseutsette alt mellom himmel og jord, så får man også regne med at det blir aksjoner.

I går ble forresten tjenestedirektivet vedtatt i EU-parlamentet. (Les og skriv under her.)

Det er vel akkurat det de vil ha: Ett eller annet baltisk vaskefirma som tar rengjøringen for Oslo Sporveier, med timelønn på størrelse med en t-banebillett.

Men stopp en hal! Hvor var de på vei alle FrP-erne i t-banevogna? På jobb så klart.

Først konkurranseutsatte de vognvedlikeholdet på t-banen.
Men jeg protesterte ikke for jeg jobbet ikke på t-banen.
Så konkurranseutsatte de....

Exit Rumsfeld

2006-11-12T23:42:00.000+01:00

Torpern tar seg jobb som klovn

2006-11-12T05:13:00.000+01:00

Nå var det vel neppe uventet at utstillingen Mot naturens orden på Zoologisk Museum skulle vekke oppmerksomhet. Bakgrunnen for utstillingen er forskning som har påvist homoseksualitet hos 1.500 dyrearter. Prosentandelen homofile dyr varierer fra fem til over førti prosent, forteller prosjektlederen for utstillingen. Studier av dvergsjimpansen, som er menneskets nærmeste slektning, viser for eksempel at hele arten er bifil.

Heller ikke var det vel noe sjokk at den kjente homohateren pastor Jan Åge Torp skulle uttale at skattebetalernes penger kunne brukes på andre måter enn å bevise hinsides all tvil at homofili er en del av naturen.

Men hva var pastorens forslag?

- Det kan være en pervertering eller skjevhet vi heller burde hjelpe dyrene til å kurere, sa Torp til Nettavisen .

Vet du hva, jeg har et forslag jeg også. Nå er vi altså så rike her i dette landet at vi kan spandere på oss litt av hvert. Jeg vet ikke hvor mye denne utstillingen kan ha kostet, men dette synes jeg faktisk vi skal ta oss råd til: La oss ta pastoren på ordet. La oss rett og slett gi ham det samme beløpet, altså under forutsetning at han lover å bruke det til å kurere de 1.500 dyreartene.

Bare tenk hvilket syn: Pastor Torp med kontoret fullt av bifile dvergsjimpanser som skal helbredes. Hvem kan vel tenke seg noe mer ubetalelig! Hele Norge fra Hammerfest til Lindesnes kommer til å rulle på gulvet og riste av latter, og det vil være verdt hver krone.

Klar for fallskjermen?

2006-11-12T02:21:00.000+01:00

Når man har vokst opp i en fagforeningsfamilie og lever et liv med fagforeningsfolk på alle kanter, så hjelper det ikke om man gjør sitt beste for å prøve å forestille en slags bortkommen akademiker fra tid til annen. Noen ganger slipper man ut forsnakkelser bare på refleks.

"Deilig" sa jeg med det samme jeg hørte at Telenor-sjefen Jon Fredrik Baksaas innløste opsjoner med gevinst på 12 millioner her om dagen. Selvfølgelig er det ikke deilig, det er jo perverst. Fyren er jo kriminell. (Eller – rettere sagt, han er ikke kriminell, og det er derfor næringsministeren nå foreslår å endre lovverket så han skal bli det.)

Men deilig er det uansett. Denne godeste herr Baksaas har faktisk gjort både det ene og det andre i det siste han. Først var det denne unge Baksaas-dattera som fikk gratis mobiltelefon til seg sjøl og alle russevennene sine. "Pappa er konsernsjef i Telenor, nemlig". Sikkert en sympatisk ung dame det. Så var det denne Telenor-båten som familien Baksaas har bakset rundt med på privaten.

Og altså, ærlig talt; hvor mye penger er det snakk om for selskapet dette her? Null og niks og ingenting, selvfølgelig. Men symbolverdien? Åh, det er meget, meget deilig!

Dernest gikk Telenor og solgte satelittvirksomheten TSS i strid med ønskene til sin største eier, staten. Kursen gikk rett til værs, og fjorten dager seinere kom altså herr konsernsjef Baksaas og innløste opsjoner til 12 millioner for å kjøpe seg nytt landsted.

Se nøye på denne. Dette er Telenor-kursen siste måned. (Kilde) Nyheten om at TSS skulle selges kom torsdag 26. oktober, og Baksaas innløste sine opsjoner mandag 6. november.

Ja ja, å nei og nei så forskrekkelig. Så nå kan Gerd-Liv og Dag-Terje rope opp at Jon-Fredrik beriker seg personlig på selskapet, og det endog på kanten av loven, eller til og med litt utenfor. Glimrende.

For hvem er det som sitter og smiler i skjegget mens de lagrer hvert eneste mediaoppslag i bokmerkene sine? Jo det er naturligvis de som skal i forhandlingsdelegasjonen til våren. "Nei jasså herr Baksaas, har dere så dårlig råd her i bedriften sier du? Ja men da har vi noen interessante spørsmål til deg her."

Ingen bør bli forbløffet hvis denne konsernsjefen tar seg en tur i fallskjermen snart, og det er slett ikke til å se bort fra at også styreformann Thorleif Enger kan få bli med på ferden.

I det lyriske hjørnet

2006-11-10T06:12:00.000+01:00

I anledning det faktum at den norske borgerpressa for sjette år på rad velter seg i selvskryt etter at Norge har kommet øverst på UNDPs liste som avgjør hvilke land som er "best å bo i" etter tre kriterier, har Divine Bitch for en gang skyld latt sitt poetiske hjerte fylles med liljekonvaler, og vil nå med ettertrykk og skjelvende røst deklamere det velkomponerte og stemningsfulle diktet Dette elsker vi, ja. *Kremt*:

Dette elsker vi ja!

Jord vår på drømmer.
Senker senker som saganatt, den og.
Jord vår på drømmer.
Senker som saganatt, den og.
Mor og far vår på tenker,
og det elsker, elsker!
Hjem tusen; de med vannet
over værbitt furet.
Frem stiger det som landet.
Dette elsker vi, ja!

Et glimrende forslag

2006-11-07T07:55:00.000+01:00

Som tidligere nevnt er jeg ytterst skeptisk til økonomer. De er vår tids yppersteprester som er lært opp av systemet for å snakke latin til folk, og fortelle oss at "there is no alternative". De forsiktige forslagene som kommer fra venstresidas økonomer er dessuten så beskjedne at det grenser mot det aldeles latterlige, og kjennetegnet på samtlige er at de mangler ethvert fnugg av evne til å tenke utenfor kapitalismens rammer.

Rune Skarsteins siste forslag er ikke noe unntak, og det er tydelig at han absolutt ikke ønsker å legge opp til noen grunnleggende diskusjon om systemet vi lever under. Men ikke desto mindre kan det se ut som den blinde høna for en gangs skyld har funnet et korn.

Det Skarstein foreslår nå er at det innføres en avgift på 0,7 prosent av omsetningen på Oslo Børs. Slik kan staten trekke inn kjøpekraft uten å bryte skatteløftet mener han, og det på en måte som rammer sosialt riktig. Her er artikkelen.

Altså glimrende. Men nei og nei du all verdens min hatt for et sjokk: Når man titter etter så ser man så sannelig til sin forskrekkelse at Skarstein ikke har så mye nytt under kjolen likevel.

Først om tallene: Den kjente venstresideøkonomen hevder at en slik omsetningsavgift vil gi seks milliarder årlig i statskassa. Det er åpenbart altfor lite. Enten må forslaget være basert på børsomsetningen for fire-fem år siden, eller på forventning om at den vil gå ned som følge av forslaget. Skarstein benekter det sistnevnte.

Det er riktignok ikke så lett å finne statistikken for totalomsetningen på børsen, verken hos Oslo Børs selv, SSB eller noen av meglerne, og den svinger veldig fra dag til dag. Men det kan ikke være tale om at snittet nå for tida ligger under 10 milliarder om dagen. Omsetningen må passere 13-14 milliarder før den regnes som høy, og straks den er under åtte sier man at den har vært lav.

La oss anta at det omsettes 10 milliarder om dagen, og la oss dessuten si at 0,7 prosent av 10 milliarder er 70 millioner kroner. Ettersom man regner med 240 virkedager i året, og ettersom også Rune Skarsteins kalkulator forhåpentligvis kan avsløre at 70 ganger 240 er 16.800, så vil avgiften derfor bringe nesten 17 milliarder i årlige inntekter, ikke seks. Forslaget er altså slett ikke så beskjedent som han sier.

Så til de interessante spørmålene. Denne gangen har Skarstein funnet ut at han skal vise til Londonbørsen, hvor en slik avgift allerede eksisterer, for å understreke at reformen hans er så liten og pjuskete at den knapt vil merkes for investorene. Dette kan diskuteres.

Den britiske børsavgiften har nemlig eksistert så lenge noen kan huske, og er innarbeidet som en del av investorenes forventninger, mens nyinnføring av en slik avgift i Norge i dag utvilsomt vil føre til et ramaskrik helt ute av alle proporsjoner. Og ramaskrik er aldri bra for et oppskrytt marked. Argumentasjonen for at tiltaket kan utløse hysteri og masseflukt fra Oslo Børs er høyst reell.

Men hva gjør Rune Skarstein? Jo: I kjent stil forsøker han å rømme fra problemene. Slik det sømmer seg for en feig reformist, velger han heller å snike seg rundt i bakveiene, og prøve om det går an å lure markedet med ørsmå umerkelige tiltak i nattens mulm og mørke. Don't rock the boat, tenker de såkalte radikale økonomene over hele verden; bare sitt helt musestille, så innfører vi en bittebittebitteliten avgift, også håper vi helst at ingen oppdager det i det hele tatt.

Slik markedet lever av å skryte kursene opp, lever venstreøkonomene av skryte politikken sin ned.

Javel. Men hva hvis vi gjør det på en annen måte? Tenk om vi slår opp låvedøra på vidt gap, midt på høylyse dagen, og roper ut med fynd og klem at vi skal innføre en avgift på det fire- fem- eller seksdobbelte av Skarsteins forslag? Heisann dere kjeltringpakk som sitter der og leker dere med våre penger, nå blir det fem prosent avgift på all omsetning, og det gjelder her og nå, øyeblikkelig fra børsåpning i morgen den dag.

Selvfølgelig vil kursene stupe, det er bare komisk å late som noe annet. Og hvis børsen er oppskrytt, hvilket den er for tida, så vil de rase med veldig mye mer enn fem prosent. Men i så fall er det bare en ypperlig anledning til å stille det utsøkte spørsmålet: SO FUCKING WHAT? Det hele er faktisk meget deilig, så kan næringsminister Andersen endelig kjøpe tilbake Statoil for noe i nærheten av den kursen de solgte for.

Skulle dette være en grunn til at selskapene vil flagge ut virksomheten? Overhodet ikke. For Petter Stordalen blir det verken mer eller mindre lønnsomt å drive hoteller i Norge på grunn av børsavgiften. Det som "i prinsippet" skulle bestemme aksjekursen, nemlig forventningene om utbytte fra driften av choice-kjeden, blir heller ikke endret. Det eneste som skjer er at hastigheten på omsetningen av aksjene blir bremset, det vil lønne seg mindre med kortsiktige spekulative investeringer ("daytrading"), til fordel for langsiktige plasseringer. Hvis de unyttige snylterne på børsen ikke kan akseptere det, så sender de kursen til bånns. Javel, verst for dem.

Forslaget er rett og slett meget godt. Men årsaken er ikke at avgiften kan innføres uten at noen merker det, slik Skarstein tror, men tvert imot at det inspirerer til meget herrrlige diskusjoner av typen javel så kom her og gi tilbake snyltepenga deres og stikk, vi har ikke bruk for dere uproduktive parasitter.

Morgenstemning....

2006-11-01T06:22:00.000+01:00

Å herregud, dette kan ikke være sunt. Hver eneste dag våkner jeg med den forpulte andakten rett i øret, og hver eneste dag har jeg motinnlegget klart før jeg kommer meg ut av dyna.

I dag var det for eksempel ei helvetes merr som satt og småhviska med den ufattelig irriterende påtatte overdrevent "rolige" prestestemmen sin at jeg skulle tenke veldig mye på de stakkars kristne som har bodd i diktaturstater og ikke fått lov til å praktisere stupiditetene og undertrykkinga si.

Jada, det er ille det, jeg er helt for at disse sjuke menneskene skal få tro på alt de orker av idioti og dumskap. Men hva mener den samme dama om inkvisisjonen? Korstogene? Heksebrenningene? Galileo Galilei som ble tvunget til å holde kjeft? Bruno som ble brent levende på blomstertorget i Roma? Motstanden mot Kopernikus? Hva med Darwin som ikke våget å publisere Artenes Opprinnelse før 20 år etter, av frykt for kjerka? Eller Luther og bondekrigen? Hva mener hu om den der norske tvangsmisjonen som tok unga fra romani-folket? Og satte dem på barnehjem for å bli voldtatt av kristne moralister dagen lang? Hva synes hu om tvangssteriliseringsprogrammene? Hva mener hu om alt dette, hu som sitter og hvisker klokka halv fucking seks om morran at hu vil ha enda mer ytringsfrihet for de kristne?

Og hvor i innerste heiteste steikende svingende helvete skal jeg sende motinnlegget? Jo jeg kan sende det ut her, på bloggen med tre eller fire lesere. Det er noe til ytringsfrihet det.

Men hva tror du skjer når jeg kommer på jobben da? Å jada! Ti minutter tar det, og hvem tror du det er som dukker opp! JO! Da kommer faan hente meg reprisen! Med samma merra, samme gnålet, samme helvetes salmesangen, og det samme forbannade gud herren velsigne deg og bevare deg, og hold kjeft BITCH!

Okei, JA jeg er morrasur i dag, hehehehe!

Hjerterom

2006-10-28T07:12:00.000+02:00

Åh, for en deilig følelse! Endelig er gutten på plass i bartebyen. Og her skal det feires! Noe så til de avsindige grader! Ho ho! Fikk jeg sove på nattbussen? Neida. Gikk paraplyen til helvete etter mindre enn fem minutter i trønderværet? Jada. Er klokka sju om morran? Jada. Må jeg holde meg våken til polet åpner? Å you bet.

Men hva gjør man på en nattbuss når man ikke får sove? Jo, man sitter og titter ut av vinduet og tenker sine egne tanker. Jeg har kjørt sånn og fram og tilbake og sett på denne skauen nokså mange ganger nå, ettersom jeg aldri greier å bestemme meg for hvilken by jeg vil bo i, og det er én favorittanke som alltid kommer tilbake: Per Sandberg som løper naken i løpestreng mellom Oslo og Trondheim mens han teller hvor mange mennesker det er plass til her i dette folketomme landet.

Selv de mest radikale på venstresida har ofte sett på kravet om fri innvandring som et såkalt "grenseoverskridende krav", dvs et krav som egentlig ikke kan gjennomføres her og nå, i ett land aleine, men som peker framover mot den verdensomspennende sosialismen hvor alle kan bo hvor de vil. Men samtidig er det i bunn og grunn ikke noe annet krav som kan stilles, for med en gang man velger å sette et tak, så vil folk alltid spørre "hva med innvandrer nummer en-million-og-én" osv.

Altså bør man stille spørsmålet; hvorfor i all verden kan ikke grensene åpnes på vidt gap i morgen den dag? Og jo mer jeg har diskutert det, desto mer overbevist er jeg om at det bare finnes ett eneste argument jeg er villig til å betrakte som relevant: Spørsmålet om plass.

Det er helt opplagt at det ville komme veldig mange. Kanskje ikke så mange av de aller fattigste i verden riktignok, med mindre vi drar og henter dem i fysisk forstand, men det ville uansett være snakk om millioner på millioner av folk. Ja? Og så da? Gurimalla så glimrende!

Hva vil skje med det norske trygdesystemet, sier folk. Jo, det ville bli mange flere til å finansiere det, svarer vi selvfølgelig da. Det er rett og slett en absurditet uten sidestykke at så mange skal forestille seg at alle nye innvandrere må leve av trygd. En slik oppfatning er fullstendig i strid med all kjent økonomisk teori, og med meget store deler av verdenshistorien, som tvert imot viser at gigantiske nasjoner som USA og Australia er bygd opp nettopp av innvandring.

Det rare med slike diskusjoner er at man ofte blir nødt til å forklare voksne folk de mest åpenbare banaliteter som unger i barnehagealderen forstår av seg selv: Hvis flere skal ha hus og leiligheter, så trenger vi flere snekkere, tømrere, malere og elektrikere. Hvis flere skal ha brød, så trenger vi flere bakere, osv.

Norge har i dag den nest laveste befolkningstettheten i Europa, med 12 eller 13 mennesker per kvadratkilometer. Sverige har nesten det dobbelte og Danmark nesten det tidobbelte. Gjennomsnittet i EU er 116 per kvadratkilometer. Nederland har 212.

Okei, så får man tilstå at det er noe med geografien. Det er kanskje ikke så fryktelig fristende å bosette seg langt oppå Dovrefjell. Neivel, og isåfall så gjør vel ikke folk det da, simpelthen? Men til gjengjeld har Norge altså denne høye levestandarden, og hvis vi nå skulle åpne grensene og det viser seg likevel at Dombås blir en millionby, hva så? Ja men herregud så deilig da!

Levestandarden vil da slett ikke bli redusert av den grunn! Etter min mening vil den mest sannsynlig øke, på grunn av stordriftsfordeler som kan gi mer variasjon i butikkene, større aviser, flere TV-kanaler osv. Det er mennesker som produserer alt det som gir høy levestandard.

Som sagt; det hele er til sjuende og sist et spørsmål om plass, og ingenting annet. Og til og med dét er jo faktisk ikke verre enn at man eventuelt får lukke grensene igjen da, i påvente av verdensomspennende sosialisme, hvis man mener at det blir for fullt på et tidspunkt. Ikke akkurat en nærliggende problemstilling for en som sitter og stirrer ut i Østerdalen i timevis.

Det avgjørende er hvorvidt man ser på mennesker som et problem eller en ressurs. Og det er et politisk spørsmål.

Ikke ny dyreart likevel

2006-10-26T20:54:00.000+02:00

Universitetet i Bergen meldte i dag at det var oppdaget en ny dyreart i sjøen utenfor Rosendal i Kvinnherad.

Undervannsfotografen Erling Svendsen som fotograferte skapningen, beskrev den på dagsnytt radio i formiddag som en geléaktig ball, oppblåst som en blære og helt blank, tom inni og sleip og glatt utenpå. Det var ikke noe tegn til liv, fortalte Svendsen, og marinbiologen som uttalte seg kunne ikke avgjøre om den nye arten var et dyr eller en plante.

Det er ikke meningen å ødelegge gleden for den stolte oppdageren, men det hele er nok ikke mer mystisk enn at hjernecella til stortingsrepresentant Jan Petersen har tatt seg en svømmetur igjen. Fra Stortinget rapporteres det nå i ettermiddag om at ingen har merket forskjell.

Hent Ashok hjem med en eneste gang!

2006-10-25T22:51:00.000+02:00

I dag var jeg nær ved å begynne å grine da jeg sjekka eposten min. Innimellom reklamespammen lå en beskjed fra Lørenskog SOS rasisme og foreldregruppa på Fjellhamar skole om at lille Ashok nå "virker som han er på vei til å gi opp". Han sitter i Colombo, uten mulighet til skolegang, står det. Gutten er deprimert og har fått en utslettsykdom, og nå tør han ikke å gå ut på grunn av situasjonen som eksisterer i den sri lankiske hovedstaden.

Alle husker Ashok håper jeg! 13-åringen fra Lørenskog som ble hentet klokka seks om morgenen og tvangssendt til sin voldelige og alkoholiserte bestefar på Sri Lanka i mai. Den stakkars guttungen sitter der nå som et levende symbol på den hundre prosent perverse og grusomme rasismen Bjarne Håkon Hansen er ansvarlig for.

Den som ikke husker Ashok kan lese her og her og her og her og her og her.

Fy faan jeg blir så rasende at jeg kunne gå og rive hele kommunaldepartementet med mine egne hender.

Til alle lesere: I dag er det bare én vei ut fra disse sidene, og det er gjennom denne linken. Den som ikke kan støtte dette oppropet har ingenting på bloggen min å gjøre heller.

Serum serum, første episode:Sannheten om stykkprisen

2006-10-25T00:34:00.000+02:00

Serum, serum, sannhetsserum, stoffet som stadig forsvant.... Det husker vel alle. Men guess what?? Hvem kunne vel tro at den deilige flaska med sannhetsserum skulle dukke opp igjen 25 år etter, og det i hendene på ingen ringere enn den vakre og vederstyggelige DIVINE BITCH!
Det kan herved avsløres at sannhetsserumet er mer virkningsfullt enn noen gang, og det vil bli flittig brukt i en helt ny intervjuserie her på bloggen.
Først ut er Fremskrittspartiets formann Siv Jensen.

- Heisann. Divine Bitch heter jeg. Jeg har en intervjuavtale med deg i dag om Fremskrittspartiets helsepolitikk.
- Å ja det var sant. Goddag goddag, værsågod sitt. Vil du ha litt kaffe?
- Ja takk.
- Se her, værsågod, det er bare å forsyne seg.
- Takk skal du ha. Men da tenker jeg at du kan få smake litt på DENNE så lenge du da! *Sprute med serumflaska*
- Oioi nei men jøssenam hva var det der?
- Å det? Nei det var bare litt sannhetsserum, ikke noe å bry seg om.
- Hihi, å ja, da så.... eh, haha! Hahahaha! HAHAHAHAHA!
- Eh, hem. Ja, men altså...
- Hahahahahaha! Ho ho ho ho!
- Hm, skal vi begynne med intervjuet... kanskje?
- HAHAHAHAHAHA! HAHAHAHAHAHA! HAHAHAHAHAHAHA!
- Hva er det du ler av?
- Hahahahahahaha! HAAA HAAA HAAAAA!!! HAHAHAHAHHHHHHHHHHA!
- Heh?
- Nei, HAHAHAHA! Gispe, hikst! HAHAHAHA! Tørke tårene, Hahahaha! Nei, det er bare ett av lattekickene jeg får når jeg tenker på den norske venstresida. Hahahahaha! Unnskyld meg. Snufse, hikste.
- Javel?
- Dere aner ikke hvor lett det er å stoppe oss vet du! Hihihi! HAHAHAHA! Helt ærlig så pleier jeg faktisk å le så jeg tisser på meg hver eneste kveld når jeg kommer hjem jeg.
- Gjør du?
- JAAAAAAAhahahahaha! HAHAHAHAHA! HAHAHAHAHAHAHA!
- Hvorfor det?
- Fordi den norske venstresida lar seg lure trill rundt vel. HAHAHAHA! Jeg skal si deg en ting jeg du min godeste Divine Bitch: Det ER faktisk ikke så lett å stjæle sukkertøy fra småunger som alle sier!
- Neivel?
- Jeg har nemlig prøvd jeg. Og det skal jeg hilse og si, at de små krekene løper fanken så fort. Men å vinne valgene her i landet derimot, DET er lett det! HAHAHAHA! Å hjelpes meg at noe kan bli noe så til de grader lett. Det er ikke fnugg av motstand jo. Ho ho ho, vi har ikke en eneste konkurrent vi! Og det beste venstresida har å stille med er det hjelpeløse frankensteinmonsteret Martin Kolberg, som gir oss, HAHAHA, HAHAHAHA! Å herregud. Han gir oss... hahaha... HAHA! HAHAHA! Han gir oss HU- HU- HU- hundre tusen stemmer hver gang han åpner munnen og sier "FrP-koden", HAHAHAHAHA! HAHAHAHA! Åh! Hjelpes meg! Ho ho ho!
- Jasså.
- ÅH! ÅH! For ikke å snakke om Martine Aurdal da, HAHAHAHA, å nei og nei, ho ho ho HJELP nå tisser jeg på meg, HAHAHAHA! Å herredussan for en venstreside, hahahahaha!
- Hva mener du vi skulle ha gjort for å stoppe dere da?
- Dere skulle ha fortalt velgerne at det er DERE som går inn for å bruke statens penger på velferd for folk selvfølgelig. Og ikke høyresida, hahaha! Ho ho ho, de tror jo på det disse velgerne her nå, at det er VI som vil gi dem helsevesen og eldreomsorg. At det går an! HAHAHA! Gurimalla har du hørt noe sånt? Også vi da, som til og med vil privatisere ambulansen! HAHAHA! HAHAHA!
- Ja, den er ganske smart den der stykkprisbløffen, det skal dere ha.
- He he, ja smart og smart. Snufse, hikst, kremt. Den burde ikke akkurat være så vanskelig å gjennomskue da. Jeg synes det er helt utrolig jeg, at dere ikke avslører oss. Tørke lattertårene.
- Hvordan da?
- Nei men halloo? Jeg mener, herregud! Hvis du vil privatisere det norske helsevesenet, hvordan gjør du det da liksom? Stiller du til valg da? På løftet om å sette bestemora di på anbud? Hahahaha! No way.
- Neivel?
- Jeg skal si deg hva du gjør jeg: Først sier du valgfrihet og stykkpris. Også garanterer du selvfølgelig at staten skal betale for alle uansett, men forskjellen er bare at pasienten kan velge mellom tjenester, også fra private, ikkesant.
- Jaja, og så da?
- Ja så vinner du valget da. Og vips, der sitter du. Vi for eksempel, vi kommer jo til å få både statsministeren og finansminister og helseminister og alt som heter royal straight flush vi, hvis det fortsetter sånn som nå.
- Ja, og hva skjer da?
- Ja; det første som skjer er at jeg skal spandere en bedre middag på Martine Aurdal, det er iallfall helt sikkert. Men når det gjelder privatiseringen av helsevesenet, så kommer neste skritt ganske fort vet du. Da sier vi sånn; "å nei og nei, synes dere virkelig at staten skal betale for helsetjenesten til Trygve Hegnar", også sukker vi og stønner litt, og snakker litt om "folk flest" og sånt, og vips, så er veien rydda for å behovsprøve stadig flere deler av den statlige stykkprisen. Og da er vi i gang med salamitaktikken for full musikk de neste årene ikkesant, med inntektsgrenser som blir flytta nedover for hvert år og alt det der.
- Å ja, selvfølgelig. Men det står ikke noe sted dette her da, eller?
- Å nei, er du gal. Nei hysj hysj, hvis noen spør så er det ingen av oss som har tenkt tanken på behovsprøving i det hele tatt. Men bare vent. Og det smarteste av alt er når vi gjør det tredje skrittet.
- Jaha? Og hva er det da?
- Vi åpner kranene for konkurranse i andre enden også vel.
- Andre enden? Hva mener du med det?
- Jo, det vi sier nå ikkesant, det er at staten skal betale hele stykkprisen, også har man valgfrihet mellom tilbudene, men statens penger følger pasienten uansett hva man velger. Ikkesant?
- Ja?
- Men hvis du leser programmet vårt, så ser du at vi også vil gjøre om hele folketrygden til et forsikringsselskap. Se her..
- Ja? Å ja, hvor da?
- Her i partiprogrammet, skal vi se, tenke tenke, bla i programmet. Her står det om helsepremien som skal finansiere helsevesenet ser du... "Helsepremien skal være en flat prosentsats (sic!) av inntekten til alle yrkesaktive, og skal sammen med eventuelle egenandeler finansiere oppgavene som helsevesenet skal utføre...." lese, lese, bable bable... skal vi se, jo her var det!
- Jaha?
- "Hvis folketrygden skal fungere som en forsikringsordning, må den også opplyse sine kunder om hva forsikringen dekker", skriver vi, "slik at man for eksempel i tillegg kan tegne private helseforsikringer." Skjønner du hva det betyr?
- Å ja!
- Nettopp. Smile smile. Den statlige stykkprisen blir bare ett av mange forsikringstilbud på markedet for helseforsikringer. Og du vet at på sikt så blir det ikke "i tillegg til", det der, men "i stedet for". Det står jo ikke akkurat i programmet vårt det heller selvfølgelig, men alle burde jo skjønne at det ligger i kortene.
- Javel, men hvordan skal dere få til det da?
- Å det er ikke noe vanskelig. Helseforsikringer er faktisk ganske utbredt allerede det. Så da tar vi oss en runde med "valgfrihet" igjen da vet du. "Javisst er det valgfrihet på produktsiden", sier vi da, når folk kan velge mellom alle mulige private kvakksalvere altså, "men nå må vi sannelig ha valgfrihet også på finansieringssiden". Det høres jo ganske så bra ut.
- Tror du det?
- Å jada. Bare vent og se. Da sier jeg sånn; "å nei og nei, nå er jeg altså så dypt sjokkert, det må da vel være en demokratisk menneskerett mellom himmel og jord å kunne velge hvilket forsikringsselskap man ønsker å betale inn premien til", eller noe sånt.
- Å ja. Så da skal folk liksom kunne "velge" det også da, med valgfriheten sin, å slippe å betale inn den flate helsepremien til staten, og i stedet basere seg fullt og helt på privat helseforsikring?
- Jaja, selvfølgelig! Og vet du hva som har skjedd da?
- Nei?
- Heisann, der var hele helsevesenet privatisert gitt, hahahahaha! Og venstresida skjønte ingenting før det var for seint. HAHAHAHAHA! Tenk at dere ikke forstår det? Er det rart man må ta seg noen førsteklasses latterkick iblant?
- Så da kan rikfolk kjøpe seg gunstige ordninger og betale seg fram i alle køer, mens fattigfolk må greie seg med de usle små restene av det offentlige?
- Ja nettopp. HAHAHAHA! Men sånn er det. Verst for dere! Hvis Ola Potetnordmann ikke ønsket høyrepolitikk så hadde han vel ikke stemt på høyrepartiene da vel, HAHAHAHAHAHA!

Keiserens nye bukse

2006-10-16T23:21:00.000+02:00

Av alle ting jeg noengang har sett; nå har de sannelig prestert å begynne å selge bukser med merkenavnet "nudie". Hjelpes meg for en selvmotsigelse.

Skjebnesvangert for SV

2006-10-16T23:00:00.000+02:00

Denne uka vil det bli avgjort om SV spiller noen som helst rolle i regjeringa. Proteststormen etter Mongstadvedtaket er for en bitteliten fis å regne sammenlignet med det raseriet som bør bryte løs dersom Kristin Halvorsen, Ågot Valle og Bjørn Jakobsen skal stå på TV-skjermen på fredag og fortelle oss at norske soldater skal sendes til det sørlige Afghanistan.

Den stupide treskallen Jan Petersen har etter min mening aldri hatt rett i en eneste ting i løpet av hele sitt liv, med ett eneste unntak; nemlig for et år siden, da han påpekte at det ikke fantes noen i verden som delte den norske rødgrønn-regjeringas syn at det skulle eksistere en grunnleggende forskjell mellom ISAF-styrken og Operation Enduring Freedom i Afghanistan. Ingen andre mente dette; ikke Bondevikregjeringa, ikke venstresida og antikrigsbevegelsen, ikke Nato, ikke amerikanerne, ikke britene, ikke danskene, og i hvert fall ikke noen av dem som gjør motstand i Afghanistan.

For et par måneder siden ble de to styrkene til alt overmål slått sammen, og den pussige argumentasjonen for at man bør delta i den ene men ikke den andre, har rast sammen som et korthus i orkan. I stedet har Norge nå fått beskjed om å stille med soldater i de verste krigsområdene, og utenriksminister Støres jobb er å presse SV til å forklare sine velgere at de har stemt på Kristin Halvorsen til ingen nytte.

Dagbladet mener å vite at SV allerede har bukket under for presset fra Støre og Stoltenberg, mens Klassekampen finner grunn til å opprettholde det de kaller et "ørlite von". Fasiten kommer i slutten av uka, sannsynligvis dagen før Støre skal dukke opp med sitt provoserende åsyn på globaliseringskonferansen i Oslo.

Hvis SV går med på dette så er det etter mitt syn ikke bare det endelige beviset på at de bør komme seg ut av regjeringa så fort som mulig. Det vil dessuten bety at hele partiet som sådan har mistet enhver fuksjon og like gjerne kan legges ned. Dersom Halvorsen, Valle og Jacobsen mener at norske soldaters oppgave er forsvare flyplassen i Kandahar eller hva det nå kan være, så får de heller melde seg inn i Arbeiderpartiet der de hører hjemme, så kan venstresida i SV slå seg sammen med RV-erne og endelig bruke tida på noe fornuftig, nemlig å bygge opp et sosialistisk parti her i landet.

Men på den annen side --- nettopp fordi spørsmålet er så til de grader skjebnesvangert for SV, får man vel tro at et nederlag i denne saken sitter langt inne, kanskje så langt inne at man bør tilslutte seg Klassekampens ørlille "von". Men jeg blir ikke overrasket om SV-erne gjør en ny kapitulasjon; min tiltro til Kristin Halvorsen er under null.

Lunds bidrag

2006-10-15T22:45:00.000+02:00

- Hei Kristin!
- Hei. Og hvem er du, som sitter der og bæsjer i matfatet vårt?
- Jeg er Helge Lund, jeg er konsernsjef i Statoil og jeg gjør som jeg vil.
- Jasså gitt. Men det griseriet der vil jeg ha slutt på fra dag én.
- Nei takk, det blir ikke aktuelt. Jeg kommer ikke til å slutte med å bæsje i matfatet før i 2014.
- Okei da.

OHOI!

2006-10-15T21:54:00.000+02:00

BØH! Hahahaha!

Jasså ja så dere trodde dere var kvitt deres deilige DIVINE BITCH nå ja, ho ho ho!

Men akk ja sann, å nei du, splitte mine bramseil og kall meg en spade, her er det bare å legge tenna på nakken og gjøre seg klar til et førsteklasses comeback.

Jeg var nemlig ute og prøvde å drikke meg ihjæl i går sammen med begge leserne mine. Men, som dere ser: Den ene reddet livet mitt ved å drikke opp drammene, og den andre ga seg til å beskrive et aldeles usedvanlig ytterliggående hendelsesforløp som etter alt å dømme vil slå ut i full blomst med mindre jeg fortsetter å skrive bloggen her.

Dessuten begynner forresten denne pausa å ha vart lenge nok.

Jaja. Men dere får bare GET USED TO IT; Divine Bitch er en periodeblogger, og ferdig med det. Jeg kan ikke sitte her konstant og dikte for skrivebordskuffen vet du.

Hvis det mot formodning skulle eksistere noen som lurer på hva som har foregått den siste perioden, så er svaret at jeg har jobba og jobba og jobba og jobba og jobba og jobba og jobba og jobba og jobba og jobba og jobba og jobba og jobba og jobba og jobba og jobba og jobba og jobba og jobba og jobba og jobba og jobba og jobba og jobba og jobba og jobba og jobba og jobba og jobba og jobba og jobba for å tjene penger så jeg skal få råd til å flytte til trondheim.

Så kommer penga på kontoen, og vips så ligger de i kassaapparatene på samtlige utesteder fra Løkka Bar til Grønlandshagen. Det er da aldeles utrolig at man kan bli så tørst bare av å titte på nettbanken.

Men.... as a great philosopher once said: Den som intet eier intet vinner. Det er vel bare å bite i det sure gresset det: Jobbe og jobbe og jobbe og jobbe og jobbe og jobbe.... og blogge litt innimellom. Så blir det flytting om en måneds tid eller noe sånt.

Og nå: Jerry Lee Lewis

2006-10-01T03:59:00.000+02:00

OISANN

2006-08-30T17:08:00.000+02:00

Oisann, jeg har visst glemt hele bloggen jeg. Huffda.
Jaja. Får komme sterkere tilbake da.
Her er en deilig nettside dere kan kose dere med så lenge.

Hva slags støtte?

2006-08-08T22:26:00.000+02:00

I dag kom Andreas Ytterstads og Torstein Dahles varslede dobbeltside om Hizbollah (Klassekampen s. 14 og 15, ligger ikke på nettet). Helge Ryggvik er den tredje av forfatterne.

Nederst i den siste av åtte spalter står én enkelt setning: ”Hizbollah kjemper for et annet slags samfunn enn vi gjør”. Bortsett fra dette argumenterer artikkelen ikke uventet for hundre prosent uforbeholden støtte til den islamistiske geriljagruppa som er i krig med Israel.

Helt riktig, etter min oppfatning. Venstresida bør støtte Hizbollah hundre prosent, uforbeholdent, og helt uten betingelser. Derfor har IS-erne også helt rett i sin kritikk av den norske regjeringa som prøver å stille seg i det de kaller den ”skammelige midten”, og de viser på glimrende måte at konsekvensen av et slikt standpunkt nødvendigvis må bli støtte til Israel.

Problemet med IS-ernes støtte til Hizbollah er slett ikke at den er uforbeholden, eller betingelsesløs. Problemet er at den også er helt ukritisk, hvilket betyr noe ganske annet.

Den måten revolusjonære bør argumentere på i denne situasjonen, er etter min mening å garantere sin hele fulle støtte uten betingelser, samtidig som vi også sier høyt og tydelig at vår betingelsesløse støtte eksisterer til tross for meget dype og alvorlige politiske uenigheter med Hizbollah.

Dette er slett ingen motsetning, og det er mye ærligere enn å prøve å gjemme bort uenighetene slik Andreas og Helge nå har fått med seg Torstein Dahle på å gjøre. Dessuten vil det uten videre bli forstått og respektert av et bredt publikum, og framfor alt har det ingenting å gjøre med noe som helst slags mellomstandpunkt eller ”skammelig midten”. Det betyr å velge side hundre prosent, men det betyr å gjøre det uten å drukne i misforstått opportunisme. Ikke bare ville det ha vært riktig politisk, men i tillegg ville mange flere ha vært enige, og IS ville ha tjent på det.

Med sin ukritiske støtte har de nå tvert imot dømt seg selv til å komme på defensiven i hver eneste debatt med folk som kjenner til Hizbollah, og kan fortelle hva de står for politisk. Tragisk etter min mening, for IS er en av de få grupperingene som tross alt skjønner at man må velge side.

Forøvrig blir det en pause på bloggen her i noen dager nå. Først skal jeg til Drammen og ta meg en selvmordsaksjon på kontoret hos Namsmannen, også skal jeg på hytta til faren min og snekre garasje. Lykke til med meg. Garasjen blir nok ferdig før våpenhvileavtalen i Midtøsten er jeg redd. (Selv om Sinioras endringer skulle bli med i en FN-resolusjon, så er det en vits og en latterlighet at den libanesiske hæren skal avvæpne Hizbollah. De har sannsynligvis aldri vært mer populære enn nå. Og akkurat det tror jeg plager amerikanerne!)

Isaksen, imamer og fengselsprester

2006-08-04T22:48:00.001+02:00

Torbjørn Røe Isaksen har behov for å minne om at han eksisterer etter sommerferien, så da gjelder det å koke sammen noe som trekker mediene. Før i tida het det jippo, nå heter det snakkis. Helst bør det være noe som har med muslimer å gjøre, gjerne kombinert med litt kriminal- og sosialpolitikk, så man er sikret sendetid i Dagsnytt 18.

Hva greide Unge Høyre-lederen å finne på denne gangen? Jo: Imamer skal få rekruttere i norske fengsler på lik linje med fengselsprestene.

Jeg har ikke sittet lenge i fengsel, men sannelig greide jeg å få med meg presten på den korte tida. Og noe så provoserende har jeg aldri sett i løpet av hele mitt liv. Han var faan meg så frekk den fyren, og så sleip som en ål i ei bøtte med snørr. De stakkars gutta som satt der hadde jo bokstavelig talt ikke noe valg annet enn å gå og se på det der elendige lysbildeshowet fra den idiotiske misjonsreisa hans.

Hvis det er én ting som er like uforskammet som andakten på radioen og den kristne formålsparagrafen i skolen til sammen, så er det ordningen med at staten skal betale lønn til den slags pakk for at de skal kaste seg over de aller svakeste i samfunnet og stappe dem fulle av overtro og stupiditeter.

Jeg er enig i at det bør være likestilling mellom religioner: Få de perverse psykoene vekk fra radioen, TVen, skolen, fengsler, barnehager og alle andre steder hvor det finnes intelligente og siviliserte mennesker. Så kan de forkynne så mye undertrykking og toskeskap de bare orker for hverandre. Det gjelder både prester og imamer. Og Torbjørn Røe Isaksen, egentlig.

Libanon, del 3: De røde svarer Gule, til glede for de blå

2006-08-03T21:36:00.000+02:00

Heldigvis er det ting som tyder på at blodbadet i Libanon nærmer seg en slags avslutning. USA går nå åpent ut og sier at de ikke er interessert i å føre konflikten videre og konfrontere Hizbollahs støttespillere Syria og Iran i denne omgangen. I går uttalte Rice at det er et spørsmål om "dager, ikke uker" før man har en våpenhvile. Så gjenstår det å se hvor mye tid de bruker.

Det som imidlertid er sikkert er at Bush-administrasjonen forbereder seg på å ta oppgjøret med Iran på et seinere tidspunkt. Men derfor har også Libanonkrigen vært en generalprøve for den vestlige venstresida.

At iranske eksilgrupper og palestinske miljøer står steilt mot hverandre i synet på Hizbollah, er ikke noen overraskelse. I den norske offentligheten har de nå fått seg hvert sitt talerør; Midtøsten-eksperten Lars Gule på den ene siden og min gamle organisasjon Internasjonale Sosialister på den andre.

Gule uttalte til NRK i går at Hizbollah er en bevegelse med "antisemittiske og fascistiske trekk", som alle sosialister bør være "svært kritiske til". Andreas Ytterstad fra IS svarer refleksmessig at Hizbollah tvert imot er "en av de mer progressive bevegelsene i Midtøsten" som alle sosialister bør støtte.

Det er ingen tvil om at Lars Gule mislykkes fullstendig i å se proporsjonene i Midtøsten-konflikten, og det sier seg selv at han må få svar når han angriper venstresida for å ta stilling i en krig hvor man helt åpenbart må ta stilling. Men den typen grove forenklinger som Andreas presenterer virker dessverre mot sin hensikt, og hører etter min mening ingen steds hjemme i en marxistisk analyse. Ikke minst: Hvis (eller når) det smeller i Iran, blir en slik tilnærming helt katastrofal.

Det som har vært basis for antikrigsarbeidet for revolusjonære sosialister gjennom alle tider er den unike forståelsen av imperialisme som har gitt oss muligheten til å se nyansene i konflikter, og overvinne denne typen min fiendes fiende er min venn-teorier. Derfor har vi helt uten forbehold kunnet velge side i Irak, Palestina, Afghanistan osv. Og når høyresida har kommet med sine vanlige beskyldninger om at vi støtter Saddam Hussein eller Taliban, så har vi aldri hatt behov for å hevde at de er "mer progressive" på noen som helst måte for å vise at arbeidere og undertrykte i hele verden vil tjene på at de største imperialistmaktene taper konfrontasjonene. (I motsetning til maoister og stalinister som som gikk rett i fella under Vietnamkrigen, og som kommer til å gjøre det på nytt når Castro dør.)

I dagens Midtøsten er det lett å argumentere med at Hamas og Hizbollah driver sosialt arbeid, at sharialovene ikke var noen hovedsak i valgprogrammet som Hamas vant på osv. Det som gir oppslutning for disse gruppene er ikke først og fremst religion, men motstand mot den israelske okkupasjonen. Greit nok. Men ikke desto mindre er det like fullt et faktum at de religiøse bevegelsene har vokst fram ene og alene fordi venstresida ligger med brukket rygg i Midtøsten, samtidig som Fatahbevegelsen skandaliserte seg selv gjennom Osloprosessen hele 1990-tallet. Og dernest er det bare idiotisk å forsøke å bortforklare det alle mennesker veit, nemlig at de står for en politikk som er totalt i strid med venstresidas holdninger, ikke bare i sin alminnelighet, men også helt konkret i forbindelse med Palestinaspørsmålet.

Når det blåser opp til krig mot Iran mener jeg derfor at det er av aller største viktighet at vestlige sosialister er i stand til å vise at motstanden mot krig og motstanden mot prestestyret er to sider av samme sak. Slik de israelske bombene ganske sikkert har ført til økt oppslutning for Hizbollah i sommer, vil amerikanske aksjoner i Iran sette enhver motstand mot president Ahmadinejads regime mange år tilbake.

Andreas Ytterstads påstand at venstresida skal støtte Hizbollah ukritisk fordi de er "faktisk en av de mer progressive bevegelsene" bidrar ikke til en slik forståelse. Tvert imot er det en helt unødvendig gavepakke til dem som ønsker å bevise at vestlige sosialister spiller rollen som nyttige idioter for Teheran.

Rentefrykt i bakvendtland

2006-08-02T03:43:00.000+02:00

- Gjettekonkorranse?
- Okei!
- På fredag kom tallene som viste at den økonomiske veksten i USA i annet kvartal var mye svakere enn forventet. Hvordan tror du New York-børsen reagerte?
- Den falt, så klart.
- Nix! Den steg. Alle indeksene gikk opp. Jo dårligere veksttall, desto bedre for børsen.
- Jøsses, hvorfor det da?
- Det dempet rentefrykten. Nå har den amerikanske sentralbanken satt opp renta 17 ganger på to år vet du. Og mange har vært redde for at den skal opp enda en gang på rentemøtet neste tirsdag.
- Å ja.
- Og det ville jo ikke ha vært bra for børsen. Men da de svake veksttallene kom, så fikk det mange til å tro at sentralbanksjefen ikke vil øke renta likevel, så da steg kursene.
- Hvorfor ville han helst ha satt opp renta da?
- Fordi de har fått littegrann prisstigning. Junitallene viste 3,5 prosent inflasjon på årsbasis. Det høres ikke så voldsomt ut, men det er faktisk den høyeste prisveksten i USA på elleve år.
- Å ja. Så de vil gjerne øke renta for å bremse etterspørselen og prisstigningen, men samtidig vil de ikke øke renta fordi det rammer børsen og reduserer veksten?
- Jepps.
- Å dæven så deilig da. Men hva tror du kommer til å skje da?
- Jeg vet ikke. Og jeg er veldig glad for at jeg slipper å leve av å vedde penger på sånt. Akkurat nå ser det faktisk ut som markedet detter litt igjen, fordi folk har begynt å tro at renta skal opp likevel. Og i så fall er det ikke rart at børsen reagerer negativt, for den prisstigningen de viser til er fanken ikke stort å snakke om.
- Men hvis det er den høyeste på elleve år så må det jo være noe?
- Tre og en halv prosent? Nesj. Dessuten er det først og fremst energiprisene som stiger. Og de blir påvirka av helt andre ting enn rentepolitikken.
- Nå ja. Men man måler jo også denne såkalte "underliggende inflasjonen", hvor de blant annet holder energiprisene utenfor?
- Jada. Og der er det også en liten oppgang. Men det som vokser der er særlig husleiene, som utgjør en stor andel av den amerikanske konsumprisindeksen. Og hvorfor tror du husleiene øker?
- Nei, jeg vet ikke?
- Fordi økte renter har gjort det mer attraktivt å leie enn å eie. Men da er ikke løsningen å øke rentene enda mer.
- Nei det er jo klart.
- Og dette vet markedet. Det er derfor det oppfører seg litt merkelig for tida.

Imponerende

2006-07-31T07:28:00.000+02:00

Plaget av 30 års-krisa? Fortvil ikke, redningen er ganske nær.

"Khat-misbrukerne i det somaliske miljøet i Oslo blir stadig yngre," melder NRK Østlandssendingen i dag.

Det må jeg virkelig si. Sannelig et rusmiddel med imponerende effekter. Det er vel best å være forsiktig med doseringen da, så man ikke havner rett på fødestua.

San Fransisco

2006-07-29T05:22:00.000+02:00

I San Fransisco har de visst ordna seg ganske så bra, ifølge en TV-dokumentar jeg så her om dagen:

1. Det er jordskjelv der med jevne mellomrom.
2. Det er dødsdyrt å bo der, så bare rikfolk bor i selve byen.
3. Brannfolk og andre redningsmannskap holder til på andre siden av fjorden.
4. Noe av det første som kan ryke under et jordskjelv er bruene.

Anonyme snut

2006-07-26T10:19:00.000+02:00

Jasså gitt, så nå vil den såkalte fagforeningslederen Arne Johannessen at politifolk skal få være anonyme når de skyter oss.

Nå bør det selvfølgelig ikke være en strategi å angripe enkeltpersoner i politiet på privaten. Men hvis de vil redusere risikoen for at det skjer, så bør de etter min mening starte med å dømme politifolk på vanlig måte. I dag er det et faktum at Arne Johannessens medlemmer kan skyte folk og gjøre akkurat hva de vil helt uten konsekvenser.

Vi glemmer aldri at snuten som skøyt unge Hannes Westberg under demoenstrasjonene i Göteborg gikk fri, mens Hannes ble dømt og satt i fengsel. Og dersom våre venner i Göteborg hadde funnet ut at denne snuten faktisk bør få den straffen han skal ha, så kan ikke jeg akkurat påta meg å hevde at jeg ville ha drukna i tårer, for å si det sånn.

Olja og dollaren

2006-07-24T21:08:00.000+02:00

Ringe, ringe.
- Ja hallo, det er hos Statoil værsågod?
- Ja goddag, du jeg skulle gjerne hatt meg en tretten-fjorten millioner oljefat, hvor mye koster det?
- Tretten-fjorten, hmm, skal vi se, det blir 740 millioner euro for 13 millioner fat, og 800 millioner euro for 14.
- Euro? Men jeg har bare dollar jeg, går det greit?
- Nix. Dessverre, den går ikke du. Dollar er vi ikke noe interessert i her i bedriften vår. Du får gå og se om du kan få vekslet dem til euro, så kan du komme tilbake.

---ooo---

Ringe, ringe,
- Ja goddag, det er hos valutamarkedet værsågod?
- Ja hei du, jeg har en milliard dollar her som jeg gjerne skulle ha veksla til euro. Hvordan er det med dere?
- Å nei hjelpes meg, ikke du også. Nå har de ringt uten stopp her i hele dag etter at Norge og Russland og Opec-landa bestemte å notere oljeprisen i euro. Nei og atter nei sier jeg, tror du er aldeles fra vettet, hva i all verden skal jeg med alle disse dollarene, de kan jo ikke brukes til noenting.
- Men jeg må ha veksla dem til euro, vær så snill.
- Okei, du kan få 200 millioner euro for dem da.
- Å, men jeg må ha 800 millioner. Jeg vil, jeg vil, jeg vil. Jeg er nødt til å kjøpe olje skjønner du.
- Ja det sier de alle sammen. Men vi leker ikke butikk her i valutamarkedet vet du. Kjære vene voksne menneske, du kan jo ikke bare komme her med en valuta i fritt fall og tro at du skal ta deg til rette på den måten. Nei, skal du ha 800 millioner euro, så får du gi meg fire milliarder dollar, minst.
- Javel, okei da.
- Eller forresten der ombestemte jeg meg gitt. Nå er det fem milliarder. Og dermed basta.

---ooo---

Ringe, ringe
- Hallå det er Ben.
- Ja? Har jeg kommet til USAs sentralbanksjef Ben Bernanke ja?
- Jepps.
- Ja hei det er valutamarkedet her du.
- Å heisann, takk for sist, hvordan går det?
- Joda, jeg kan ikke annet enn klage. Men du, jeg har fått inn en haug av dollar i dag og jeg. Det blir bare verre og verre dette her, det er ingen som vil ha dem lenger, nå som det ikke går an å kjøpe olje for dem.
- Ja ja, kom med disse dollarene dine da, så skal du få statsobligasjoner i dag også. Det er da vel bare deilig med litt valutarerserver.
- Nå ja, men du skjønner; jeg er ikke så interessert lenger. Det er ingen som vil ha obligasjoner heller i dollar nemlig. Når dollaren faller så mye så frykter folk at den kinesiske sentralbanken kommer til å selge dollarobligasjonene snart, og når de pøser ut flere hundre milliarder på tilbudssiden, da går den kursen til bunns som en stein. Da er det bye-bye til dollaren som reservevaluta.
- Jasså, tar du den.
- Jepps. Så hvis jeg skal ta sjansen på å kjøpe obligasjoner i dollar, så skal jeg ha rente på 40 prosent minst.
- I året?
- I måneden. Ellers så er det bare å glemme.
- Sukk. Jaja okei; rett til himmels med renta da. Fornøyd nå?

---ooo---

- Mamma, hvorfor har de mennene dress og slips når de løper?
- De pleier ikke å løpe så mye de mennene der, de sitter vanligvis oppi Wall Street og leker førstemann opp med hånda hele dagen.
- Hvorfor er de ute og løper i dag da?
- I dag er de på vei til banken for å sette inn alle pengene sine der.
- Hvorfor det da?
- Det er en fyr som heter Ben som har bestemt at de får mye mer i renter enn de får på børsen skjønner du.
- Oi, men mamma, hva var det som brast så høyt?
- Ingenting å bry seg om, det var bare aksjekursene som datt gjennom gulvet.
- Å ja. Men hvem er det som står der borte og banker på døra hos IMF da?
- Å det? Det er tredje verden-landene det, som kommer for å betale utenlandsgjelda si med verdiløse dollar før renta stiger enda mer.
- Å ja. Da så.

Fanken

2006-07-22T19:48:00.000+02:00

Nei fanken ta den tanken.
Der var det tomt i banken.
Nå eier jeg slett ikke nåla i.... eh, planken.
Ja ja.
Men jøssenam for et glimrende dikt.
Dæven, har du sett slikt.
Det hadde sikkert Ibsen likt.

Lundteigen prøver SVs klær

2006-07-21T08:23:00.000+02:00

Denne sommervikaren i Senterpartiet, generalsekretær Ivar Egeberg, er tydeligvis ikke født bak en vogn. Senterpartiet har sittet i regjeringer før – borgerlige regjeringer, vel å merke, men who cares, det er bare å snu seg på hælen. Og skal de først være rødgrønne, så skal det gjøres med litt stil.

Nå har de innsett at skatteløftet må brytes, og de vet at det kommer til å skje på Stoltenbergs og Skjøtt Pedersens premisser. At resultatet blir skatte- og avgiftsøkninger som rammer skeivt og usosialt er hinsides all tvil for enhver som har sett Arbeiderpartiregjeringer i aksjon før.

Derfor har Senterpartiet skjønt at det lønner seg å ha ryggen fri, og generalsekretær Egeberg og finanstalsmann Lundteigen bruker agurkmediene til å gjøre utspill på egenhånd. Når rødgrønn-regjeringa blir konfrontert med forskjells-Norge under neste valgkamp, skal Enoksen og Haga vise til akkurat denne typen forslag, og fortelle oss at Senterpartiets egentlige politikk er noe helt annet enn den regjeringa har ført.

Selvfølgelig er det ingen som tror at Stoltenberg-regjeringa skal fjerne rentefradraget for rikfolk. Min gamle erkefiende fra SU-tida, Roger Skjerva, nå statssekretær i finansdepartementet, kommenterte riktignok ved frokosttider i går at det kunne være et forslag som "vil bli vurdert". Men bestefar Lundteigen fikk naturligvis ikke noe sjokk da Skjøtt Pedersen og Halvorsen var ute med hver sin blanke avvisning lenge før lunsj.

Og altså: Hva bør man tro at sommerstaben i Senterpartiet sier på morgenmøtet i dag, når de skal oppsummere gårsdagens mediashow?

Først og fremst er de glade for å ha fått til det de ville; Jan Tore Sanner sørget for radiodebatt og store oppslag. Men samtidig tror jeg de kan høste et par lærdommer til neste gang.

Framfor alt burde de ha sagt fra langt tydeligere at denne grensa på "to eller tre millioner," som de sa, skulle gjelde per låntaker. Store deler av debatten de fikk i stand var basert på fundamentale faktafeil, fordi folk trodde det dreide seg om nyetablerte barnefamilier med boliglån på to eller tre millioner til sammen, noe som er ganske vanlig, i hvert fall i byene.

Dernest tror jeg de ville ha tjent på å sette grensa ved tre millioner, minst, og ikke "tre eller to". En familie med to voksne ville i så fall kunne låne inntil seks millioner kroner og fortsatt få fullt rentefradrag. Dersom de stilte med 20 prosent egenkapital kunne de altså kjøpe bolig til sju og en halv million før de ville rammes.

Med disse to presiseringene ville langt flere radiolyttere ha innsett at det Lundteigen faktisk foreslo var meget rimelig, nemlig at fattigfolk skal slippe å subsidiere luksuslån for mangemillionærene over skatteseddelen. God gammeldags SV-politikk egentlig.

I tillegg oppsto endel nokså viktige detaljspørsmål som Senterpartiet med fordel kunne ha diskutert på forhånd, blant annet om forslaget skulle ha tilbakevirkende kraft, hvordan det skulle innføres i flere skritt, osv.

Men i det store og hele var Egebergs og Lundteigens opptreden ganske så glimrende. Å fjerne rentefradraget for disse låntakerne ville ha truffet midt i blinken fordelingspolitisk, det ville ha bidratt til å bremse boligprisene, kanskje endog til å dempe renteøkninger for vanlige folk. Og det beste av alt: Med Arbeiderpartiet bak rattet var det ingen fare for at det skulle gjennomføres.

Senterpartiet beviste etter min mening at de behersker triksene, de har medierådgivere som ser framover, og frontfigurene har lært seg rødgrønn-leksa på kort tid. Det er faktisk ikke mer enn seks år siden de satt i Bondeviks første regjering, men i dag er gamle Gudmund Restad godt parkert på stallen, og partiet framstår i helt ny drakt; vel så rødgrønt som SV i mange spørsmål.

SV-ledelsen derimot, på sin side; huffameg. De sitter der de stakkars, i sin uglefulle mose, med hele skjegget fullt av postkasser, etter at Stoltenberg begikk genistreken å gjøre partilederen til finansminister. Der i gården ville det i dag være regnet for det rene skjære glade vannvidd hvis finanstalsmannen Heikki i det hele tatt hadde kommet på tanken å gjøre oneman-show av denne typen for agurkpressa.

Desto mer irriterende må det være for SV-medlemmer å se på at Lundteigen stjeler deres beste klær, midt på lyse sommerdagen – ikke mens de er ute og bader, slik Willoch var for 20 år siden – nei, mens Kristin Halvorsen ligger bastet og bundet i finansdepartementet, mindre enn tre måneder før hun skal bestige Stortingets talerstol og presentere Arbeiderpartiets høyrepolitikk i sin finanstale.

Og hvem er det altså som sørger for å kunne komme løpende etterpå og si at vår egentlige politikk er å skatte rikfolk for å betale offentlige investeringer? Jo det er slett ikke SV, slik det burde vært, men Senterpartiet.

Mot rekordpris på strøm

2006-07-19T00:31:00.000+02:00

Ja så var bloggen oppdatert og friska på littegrann da. Dæven så gøy det er å knote rundt og finne ut av disse html-kodene! Og det beste av alt er at jeg gikk og kjøpte meg en deilig 25 meter internettkabel for noen uker siden, så jeg kan sitte ute på terrassen med byens herrligste utsikt og masse deilige bloggere rett i datamaskinen.

Så her sitter jeg da, og teller penga mine. Ikke råd til å kjøpe meg et energiselskap denne uka heller nei. Også nå som Hafslund-aksjen er nede i under hundrelappen, fanken også!

Ho ho ho, neida bare slapp av, jeg driver ikke med aksjehandel. Jeg bare betaler inn jeg, tusenlapper i året til strømregninger.

"Bare glem strømkrisevinteren i 2003", står det i avisa nå. "Markedet forventer at vinteren som ligger foran oss, vil by på enda dyrere strøm."

På Nord Pool-børsen omsettes nå forward-kontrakter for stømleveranser første kvartal neste år for nesten 47 øre kilowattimen. Skandalevinteren for tre år siden lå den på 40. Hvis markedet har rett blir det altså all time high på oss om noen måneder. Inkludert moms, elavgift, nettleie og påslag til leverandøren betyr dette en strømpris på mer enn ei krone pr kwt.

Bortsett fra for industrien da selvfølgelig, som bruker spotpriskontrakter og faktisk har fått prisfall mens regninga øker for alle oss andre.

For et par år siden bodde jeg sammen med ei høyrejente i Trondheim. Og da strømsjokket kom en gang i april, ga jeg henne hele regninga. Dette her kan du sannelig få betale sjøl, sa jeg, du som går i valglokalet og stemmer på dem som privatiserer strømmen.

(Selvfølgelig måtte jeg betale det jeg skulle til slutt. Og ikke hadde jeg Hafslund-aksjer heller, så jeg kunne få igjen noe i andre enden.)

En av de interessante bloggerne jeg har fått øye på her inne - som heter Helge Samuelsen og skriver Kompromissløse Meninger - hevdet i går at strømselskapene også denne sommeren tømmer magasinene og pøser ut strøm, mens de skylder på været når prisen stiger. (Se denne: Ping!)

Selvfølgelig gjør de det, det er jo hele poenget med denne kraftbørsen Nord Pool, det. Men å finne tallene, nei se det er ikke så lett. Du kan tydeligvis søke på nesten hva som helst hos alle avisene, inkludert både Klassekampen og Kvasirs nyhetssøk, uten å finne en eneste artikkel som bekrefter påstanden. Samuelsen viser til tall fra NVE, men uten lenke, og det eneste jeg klarte å finne hos dem var oversikt over fyllingsgraden til enhver tid, men ikke uttappingen.

Så da var det bare én ting å gjøre da, nemlig å gå til Statistisk Sentralbyrå og titte på eksportstatistikken. Og så sannelig min santen; omtrent midt på lista står kategorien "elektrisk strøm": I juni eksporterte Norge strøm for 320 millioner kroner, en økning fra 235 millioner i juni i fjor. Hittil i år har de eksportert for omtrent 1,6 milliarder.

Så det er bare å tilslutte seg Helge Samuelsens konklusjon:

Alt regn i verden vil ikke redde oss. Strømleverandørene vil selge maksimalt uansett, og jamre over lav vannstand i magasinene hver høst.

I 2003 foreslo næringsminister Sponheim at fattigfolk skulle gå og levere strømregningene sine på sosialkontoret. Sponheim hadde aldri vært på et sosialkontor.

Denne vinteren synes jeg vi skal gå og levere regninga til Sponheim. Eller til Høyre og FrP, som sikret flertall for energiloven som ble vedtatt under Syseregjeringa i 1990. Med denne loven plasserte Norge seg helt i verdenstoppen for liberalisering av kraftmarkedet. Høyrefolk burde skamme seg.

Her er forresten en glimrende artikkel for den som er interessert i historien om hvordan markedet fikk kontroll med strømmen vår.

Libanon, del 2

2006-07-18T19:45:00.000+02:00

Javel, så registrerer jeg at min analyse av krigen i Libanon (se denne) står i strid med de vurderingene som gjøres av de aller fleste Midtøsten-eksperter.

Dagsavisen har i dag snakket med Bjørn Olav Utvik og Hilde Henriksen Waage. Waage mener at angrepet har vært planlagt lenge, og Utvik tror det vil bli langvarig og eventuelt utvikle seg til en storkrig i hele regionen.

(Nå skal det sies at det finnes ganske mange nokså ymselige Midtøsten-eksperter; Aftenposten stiller for eksempel med en som tror at hele konflikten handler om de to soldatene, men som likevel hevder at Israel aleine kan gå til angrep på både Syria og Iran, mens USA sitter på sidelinja.)

Men til Klassekampen antyder også Waage at konflikten kan utvikle seg:

– Det man nå kan frykte er at Israel har ønske om å gå videre med krigshandlingene og utvide dette til Syria, og i verste tenkelige fall, ta oppgjør med Iran og bombe atomanleggene, sier Waage.

Javel. Av alle norske Midtøsten-eksperter er det de færreste som rekker Waage til knærne, og jeg pleier å lytte intenst til det hun sier. Men denne gangen ser det altså ikke ut som jeg er enig.

For det første er det som sagt et faktum at Israel har gått til angrep på en av USAs nye venner. Og for det annet tror jeg bare rett og slett ikke at "verdenssamfunnet" er klare til oppgjøret med Syria og Iran, før de har oppnådd en helt annen stabilitet i Irak. Og særlig siden de for øyeblikket er i gang med en massiv offensiv i Afghanistan.

At Jerusalem var godt fornøyd med resolusjonen fra G8-møtet, som la hovedansvaret på Hizbollah, er ikke overraskende. Det motsatte ville ha vært en sensasjon.

Nå sier seg det seg naturligvis sjøl at Olmert ikke kan avslutte dette uten å ha oppnådd noenting; det han holder på med er etter min mening tross alt først og fremst en oppvisning for den israelske opinionen. Men de fleste vet at løfter fra den maktesløse libanesiske regjeringa er null verdt; de har ingen kontroll over hva Hizbollah foretar seg. Og at Israel skulle være interessert i å okkupere Sør-Libanon på nytt tror jeg vi kan se bort fra.

Waage sier til Dagsavisen at hun ikke har tro på at diplomater som Terje Rød Larsen kan løse konflikten. Neivel. Men jeg er ikke så sikker likevel; jeg tror nemlig fortsatt at amerikanerne legger press på Israel under bordet, og da kan det være en mulighet. Men jeg ser jo at de har en vanskelig jobb.

Det denne tremannsdelegasjonen fra FN (Rød Larsen og to andre diplomater) må gjøre, er å skaffe Ehud Olmert noe som kan framstilles som en propagandaseier, dvs løslatelse av gislene eller løfte fra Hizbollah om full stans av rakettangrepene, helst begge deler. Men for å greie det, er de etter min mening nødt til å henvende seg hos Damaskus, og der har de ikke stort å gi til gjengjeld, annet enn trusler om at krigen utvides.

Men jeg tror Syria og Hizbollah satser på at akkurat det er lite sannsynlig foreløpig, noe som gir dem en ganske ypperlig forhandlingsposisjon. Dessuten er de bare glade for hver dag som går så lenge de kan svekke det USA-vennlige regimet i Libanon. For å akseptere en våpenhvile tror jeg derfor Hizbollah vil kreve mange hundre israelske fanger for de to soldatene, og jeg tror ikke det er særlig rom for å prutte med dem.

Antakelsen at Olmert kommer til å gå med på noe til slutt, er basert på forutsetningen at det eksisterer hardt amerikansk press i kulissene, sannsynligvis kombinert med løfter om at storkrigen mot Iran og Syria kommer ganske snart, og at Israel skal få spille en hovedrolle.

Jeg tror rett og slett Olmert startet showet for tidlig. Men vi får se. En som iallfall innser at Syria er nøkkelen er Robert Fisk hos Counterpunch. (Anbefales!)

Libanon: Én null til Syria

2006-07-15T08:12:00.000+02:00

Hvorfor griper ikke amerikanerne inn, spurte Jerusalem Post i en stor kommentarartikkel i går, etter at Hizbollah har gitt israelerne en tofrontskrig. "For the first time in many years, Washington is not playing a major role in trying to solve a dire regional crisis," sutrer den israelske storavisa.

Spørsmålet er viktig, men svarene de gir mangler all troverdighet: At USA har "for mye å gjøre" med atomkrisa i Iran og G8-møtet, og at de ikke har diplomatisk kontakt med Hamas eller Hizbollah, har ingenting med saken å gjøre.

Hva er den virkelige grunnen til at Washington ikke kommer israelerne til unnsetning? Jeg mener at svaret ligger åpent i dagen: Ehud Olmert har blitt lurt til å angripe feil land.

Følgende fakta er ubestridelige:

1. Hizbollah fungerer som Syrias redskap i Libanon.

2. USA og Frankrike greide å presse Syrias president Bashar til å trekke seg ut av Libanon etter Hariri-drapet i fjor.

3. President Bashar ble mildt sagt meget snurt.

4. Den nåværende Siniora-regjeringa i Libanon er vestens meget gode venn, made in the USA, selv om også Hizbollahs parlamentariske fløy er representert.

5. Så seint som i april var statsminister Siniora på storstilt besøk i Washington og sa tusen takk for hjelpa.

6. Hizbollahs krigserklæring mot Israel var Syrias måte å si takk for seg på i Libanon: President Bashar ville kaste Siniora til løvene.

7. I Washingtons øyne har Olmert gått rett i fella: Israel holder den libanesiske regjeringa ansvarlig for Hizbollahs aksjoner, mens alle vet at det tvert imot er erkefienden Syria som trekker trådene.

Condolezza Rice vet smertelig godt at Bashar al-Assad sitter i Damaskus og flirer mens israelerne sprenger libanesiske byer, veier og flyplasser. Det libanesiske regimet blir
underminert for hver bombe som faller. Derfor er Washington passive.

Og naturligvis er de slett ikke bare passive; jeg er overbevist om at amerikanerne arbeider intenst på kammerset for å overtale Olmert og Peretz til å godta fangeutveksling og få slutt på dette så fort som mulig. Til gjengjeld lover de dem helt sikkert grønt lys for blodbadet i Gaza.

Vesten er ikke klare til å gå løs på Syria og Iran ennå.

Ko ko

2006-07-15T02:20:00.000+02:00

Jeg er ganske fersk som blogger, så jeg vet ikke helt om det er regna som god folkeskikk her, men når man først har sagt A, så er det jo fryktelig fristende å si ko ko.

Prodi spiller høyt

2006-07-14T20:23:00.000+02:00

Hoisann! Der har italienerne fått seg en hodepine ja. Nå har den ferske Prodi-regjeringa foreslått å sende flere soldater til Afghanistan. De som vant valget med full støtte fra hele fredsbevegelsen fordi de lovte å trekke seg ut av Irak!

Og dette skal de stemme om i parlamentet på torsdag. Der har sentrum-venstre-alliansen knappest mulig flertall, så da spørs det på hva venstrepartiet Rifundazione Comunista gjør. Hvis jeg har skjønt det riktig så er det endel av representantene derfra som nekter å bøye seg, og i så fall må Prodi basere seg på støtte fra høyrepartier for å få være med i spissen for okkupasjonen, nå som Natostyrken skal overta hele ansvaret i Afghanistan.

Og etter at det er vedtatt i parlamentet skal det gjennom Senatet, og der er det visst like knapt flertall skjønner jeg.

Ja ja: Akkurat det samme der som her, med andre ord. Italienernes svar på Støre er utenriksminister Massimo D'Alema, som allerede har forsikret sin Dear Condi at tilbaketrekningen fra Irak skal skje så sakte som mulig, at Italia fortsatt skal støtte økonomisk og trene opp den irakiske politistyrken, og pluss at de skal kompensere med å øke innsatsen i Afghanistan.

Så da må regjeringspartneren Rifundazione ydmykes og tråkkes på, akkurat slik Stoltenberg gjør det med SV i Norge.

Så får vi se da, på torsdag, om herr D'Alema har greid å piske dem til å stemme ja hele gjengen. Jeg håper da ikke det.

Ynkelig fra venstreøkonomene

2006-07-14T19:31:00.000+02:00

Klassekampen har bestemt seg for å bidra til økonom-dyrkingen på venstresida med en ny sommerserie. Etter at Øystein Dørum i DnB NOR for ei uke siden presenterte den ikke akkurat så dristige spådommen at regjeringa kommer til å bryte skatteløftet, har avisa gitt oss meget store dobbeltsideoppslag nesten hver eneste dag, der venstresidas økonomer har fått uttale seg sammen med Norsk Tjenestemannslag, generalsekretæren i Senterpartiet, en tre-fire økonomiprofessorer, og selvfølgelig Dørum selv.

Eventuelle lesere får ha meg tilgitt hvis jeg framstår som en fagidiot på vegne av faget mitt (økonomisk historie), men jeg kan bare tone flagg like godt først som sist: Jeg har hatt hele vrangstrupen full av økonomer helt siden jeg begynte å se dem på nært hold for mange år siden, og jeg mener at denne heksedoktor-statusen de har blitt tildelt på venstresida er ekstremt skadelig.

Det Klassekampens lesere har fått stifte bekjentskap med siste uka er ikke annet enn den svært enkle dikotomien offentlig vs. privat sektor, og det aldeles velkjente faktum at det offentlige må hente arbeidskraft fra ett eller annet sted hvis tjenestetilbudet skal vokse. Med stramt arbeidsmarked må regjeringa altså velge om den vil bryte Soria Moria-løftene til 20 milliarder, eller om den vil stikke fra løftet om å ikke øke skattenivået fra 2004-nivå. Alternativet er at Gjedrem trekker inn kjøpekraft gjennom renteøkninger, som rammer usosialt, styrker krona og ødelegger for eksporten.

Dette ble illustrert med et par velplasserte faktabokser sist onsdag, som brukte OECD-tall for å bevise at det norske skattenivået slett ikke ligger på topp i Vesteuropa.

Og hva er konklusjonen? Jo, ganske enkelt: "Regjeringen vil bli tvunget til å trekke inn mer skatt fra privat sektor dersom den vil oppfylle de andre løftene", fortalte SV-økonomen Rune Skarstein.

Skarstein tilhører den gamle venstresida i SV, "museumsvokterne" eller Vardøger-miljøet, og blir hyllet som rød og radikal på mesteparten av venstresida. Fyren står naturligvis godt til venstre for Halvorsen- og Djupedal-fløyen, men ikke desto mindre er han meget hardt rammet av den plagsomme økonom-sykdommen; forestillingen om at hovedmotsetningen her i verden går mellom offentlig og privat sektor.

Den som tåler en firesiders pdf kan laste Skarsteins programerklæring her. (Kortversjon: Fordi offentlige goder ikke selges på et marked mener Skarstein at de har en "ikke-kapitalistisk karakter", og konkluderer uten videre at "kapitalismens lovmessigheter ikke gjelder for denne sektoren". Ressonnementet er hundre prosent reformistisk, og fører rett til standpunktet at for eksempel Cuba må være sosialistisk straks det holdes et valg.)

RV-økonomene er et ørlite hakk bedre. Roar Eilertsen aksepterer i gårsdagens artikkel en generell skatteskjerpelse på én prosent på alminnelig inntekt, som vil gi 10 milliarder ekstra i statskassa, men i tillegg mener han at "ytterligere tre til fire milliarder kan hentes gjennom en beskjeden økning av kapitalskatten". Eilertsen har tidligere argumentert for å øke kapitalskatten fra 28 til 31 prosent. Torstein Dahle nøyer seg i samme artikkel med å fjerne skjermingsfradraget på utbytteskatten.

For en marxist er det altså ikke mulig å unngå følgende spørsmål: Ærlig talt, hva i hele den innerste herredussan er nå dette for noe slags elendige ynkelige små pip?

For meg beviser denne artikkelserien i Klassekampen én ting: Hvis det nye venstrepartiet som vokser ut av RV skal lykkes i å utgjøre et virkelig alternativ, så må disse smålåtne økonomene holdes unna når den økonomiske politikken skal fastsettes.

Jeg kan ikke sitte her på terrassen min og presentere et fiks ferdig regnestykke her og nå, men jeg må si jeg gleder meg til å være med på diskusjonene.

Først og fremst må et nytt venstreparti etter min mening gå inn for massive skattelettelser til vanlige inntekter, vekk med de aller fleste avgifter som rammer helt skeivt og bare irriterer folk, inkludert både moms og bompenger og egenandeler og TV-lisenser og alt som er, og dernest må vi argumentere for knallhard skattlegging av kapitalinntekter, store overskudd, utbytte, formuer osv.

Selvfølgelig må vi gå inn for skattesystemer med flere trinn, av typen eiendom er skattefritt inntil fx to millioner, deretter skattes det hardt, og eiendommer over kanskje en åtte-ti millioner skattes knallhardt, så det gir milliarder i kassa. Da kan Olav Thon få betale for skatteletta til pensjonister med enebolig, og da kan Torstein Dahle vinne alle TV-debattene.

Dette er selvfølgelig fortsatt reformisme, men det er en reformisme som tar utgangspunkt i at motsetningen går mellom klasser, ikke mellom sektorer.

At nettoresultatet alt i alt blir at offentlig sektor vokser på bekostning av privat sier seg sjøl - med mindre vi skaffer oss sterkt økende innvandring, og gode glimrende arbeidsforhold som fører til at fx store mengder østeuropeere ønsker å komme hit. (Det er faktisk i ferd med å bli hard konkurranse om den østeuropeiske arbeidskrafta, og land som Polen henger seg på for å beholde folk hjemme.)

Men hvis det vi velger å servere folk skal være "radikale" økonomer som bruker OECD-tall til å argumentere for skatteskjerpelse på alminnelige inntekter, så er min spådom at veien går rett til en fortsatt eksistens som promilleparti.

Datatilsynet :)

2006-07-11T21:38:00.000+02:00

Guri Maja, jeg må faktisk innrømme at jeg har ganske mye sansen for Datatilsynet noen ganger jeg. Jeg kan vel ikke akkurat påta meg å hevde at jeg har full oversikt over hva de holder på med (sic!), men iallfall når det gjelder spørsmålene om overvåkning, så har det vist seg gang på gang gjennom mange år at den tidligere dommerfullmektig og Høyrepolitikeren Georg Apenes stiller seg på riktig side.

Han tilhører tydeligvis denne Sejersted/Willoch/Langslet-tendensen, dvs en utdøende art av Høyrefolk som rent faktisk har litt holdninger, eller en slags merkelig form for anstendighet.

I dag var det riktignok en annen fra Datatilsynet som uttalte seg på Dagsnytt 18, men han var også helt klar, og ganske så glimrende.

Politiet fornekter seg jo aldri; nå vil de ha overvåkning av datamaskinene på biblioteket nå - i kjent stil. Og debattanten deres argumenterte gud hjelpe meg med barneporno (halloo, hvor mange er det som sitter og ser barneporno på biblioteket liksom?)

Men Datatilsynet hadde pinadø gjort jobben sin. Jaggu hadde de funnet paragrafen som de kunne klaske rett i bordet for politimannen, tenkt ut noen gode argumenter og sammenligninger, og sannelig vant de hele diskusjonen, med 20 i stil. Det var simpelthen så ypperlig at det var en nytelse for ørene mine å høre på.

Og det rare er at det føyer seg inn i rekka. Midt i all den buldrende propagandaen om rikets sikkerhet og terrortrusselen og hurramegrundt, finnes det faktisk et deilig lite tilsyn som helt konsekvent advarer mot overvåkningssamfunnet, og dette tilsynet ledes rett og slett av en Høyremann.

Reitan og bensinstasjoner

2006-07-11T01:17:00.000+02:00

Gjettekonkurranse: Hva er Reitans plan med Hydro-Texaco-kjeden, som de kjøpte i dag? Kanskje de endelig har tenkt å bytte ut tenåringene som selger pølser med folk som har åpnet et bilpanser? Hahahaha! Da må du gjette på nytt.

Ingen i Norge har utnyttet Brustadloven bedre enn den søkkrike Odd Reitan og hans to sønner.

Kort tid etter begrensningen på søndagsåpne butikker kjøpte de seg inn i Narvesenkonsernet, pressa ut de andre aksjonærene, tok konsernet av børsen og innlemmet det i Reitangruppen. Narvesens serveringsvirksomhet solgte de til Umoe, og to år senere kvittet de seg med parfymekjedene. Det de satt igjen med med var massiv kioskvirksomhet over hele landet, inkludert 7 Eleven-kjeden som har gått rett til himmels med doble priser og tusenvis av underbetalte ungdommer bak disken.

I mellomtida hadde de to Reitan-sønnene blitt passelig halvvoksne, så Pappa Odd kunne gi bort Rema 1000-kjeden til den ene lille spyklysa si og "Reitan Servicehandel" til den andre. I dag er hele Reitangruppen tatt av børsen og hundre prosent familieeid.

Unge Magnus Reitan, adm dir for "servicehandel", har konkurrert mot bensinstasjonene i lang tid, og har lenge drømt om å kjøpe seg en kjede. Da han lanserte en ny døgnåpenkjede i fjor, den såkalte
Easy 24, prøvde han til og med å få den første butikken kvalifisert som bensinstasjon, fordi den lå ved siden av en ubemannet Jet-pumpe.

Å finne en person langs norske veier som kan bruke en peilepinne blir stadig vanskeligere. Og med den lille Reitanblæra på eiersiden blir det ikke lettere. Over 100 stasjoner skal gjøres om til gigantiske 7 Eleven-kiosker straks, med all verdens dyre småkaker og delikatesser, rikelig med dagligvarer til Brustadmarkedet – og selvfølgelig med studenter på deltid i kassa. (Ikke vanskelig å gjette hvem som applauderte høyest for den franske CPE-loven her i landet.)

Og hva kan går det an å gjøre med det? Ingenting.

I likhet med enhver kapital er Reitan-imperiet et diktatur, unndratt enhver form for politisk eller demokratisk kontroll. Hvordan bensinstasjonene blir seende ut er fullstendig avhengig av hva eierfamilien og deres rådgivere ønsker.

Så lenge de enkle reklametriksene som narrer oss til å kjøpe drittpølser og pizzabiter gir penger i Reitankassa, så er det pizzabiter vi får. Har du motorstopp så er det bare å kjøre videre.

At markedskreftene er effektive? Å ja visst. For å fylle opp bankkontoen til unge Magnus er det antakeligvis ingenting som er så effektivt som å bruke Hydro-Texaco til å prakke på oss kaffekoppen-avtaler, med denne gummimuffinsbolla til, eller hva det nå heter. (Hvis noe annet hadde vært smartere så ville han ha gjort det i stedet, ganske enkelt.)

Så da får det heller bare være at skoleungdommen bak disken himler med øya hvis man har et spørsmål om bilen sin.

Tenk om vi hadde hatt demokratisk kontroll med dette.

Nudler

2006-07-09T14:00:00.000+02:00

En dag det regner har jeg bestemt meg for å finne ut som det eksisterer noen grense for hvor mange poser nudler det går an å spise før man blir mett.

Tuppen og Lillemor

2006-07-09T13:30:00.000+02:00

De oppfører seg rett og slett som unger, det er det de gjør.

Først valgte de feil president i Ukraina. Jasså skal det være på den måten, sa russerne, og dobla prisen på gass her i vinter.

Derfor har EU invitert Ukraina til å bli med i noe som skal hete europeiske indre energimarked, sammen med masse østeuropeiske land. Og da skal de importere fra Algerie for å gjøre seg uavhengig av gazprom.

Men nå begynner det å haste, for EU vil gjerne signere avtalen med Algerie før G8-møtet i Moskva til uka. Da skal de nemlig si bædda til Putin, og nei og nei se på oss, vi trenger ikke gassen din, blædiblæ!

Så da kommer Norge løpende nå da, og sier heisann, vi vil også være med på å mobbe russern, for vi har også gass.

Veit du hva de trenger på G8-møtet? Det de trenger er ei god gammeldags barnehagetante, som er utdannet til å løse konflikter av den typen der.

Vakkert

2006-07-09T11:45:00.000+02:00

Gurimalla, det finnes så mange vakre unge menn. Men de vakreste av dem alle er de såkalte AWOL (absent without leave) – desertører, amerikanske soldater i Afghanistan og Irak som forstår hva de holder på med og stikker av.

De risikerer dødsstraff i USA.

Og det er lov å tilstå at nakkehårene reiser seg når man leser intervjuet med to av dem i Socialist Worker denne uka. (Nei, jeg har ikke nakkehår, men dæven de reiser seg like forbanna når jeg ser slike deilige setninger: "I ripped up my military ID and dumped the pieces in different trash cans.")

Anbefales!

Visst fanken er det sant! Av alle utrolige ting!

2006-07-09T11:11:00.000+02:00

Jeg titta på nettsida til David Rovics, den deilige amerikanske visesangeren som var i Oslo for et par uker siden, og en av sangene han har lagt ut heter Operation Iraqi Liberation. Og enten du tror det eller ikke; i starten var dette faktisk det offisielle navnet på invasjonen av Irak.

Bare prøv et google-søk, du får fem og en halv million treff, den øverste er en wikipedia-artikkel som bekrefter påstanden.

Det gikk fire dager før Ari Fleicher hadde pressekonferanse og fortalte at navnet var byttet til Operation Iraqi Freedom.

Noen hadde garantert gjort dem oppmerksom på den pinlige forkortelsen.

Egoistiske motiver og Darfur

2006-07-05T23:35:00.000+02:00

Jeg hater pudler. De skriker ikke, og de oppfører seg slett ikke som dyr. "Skakke ha, skakke ha" tenker de irriterende veloppdragne små krekene. Rett foran nesa på en puddel kan du legge en diger nystekt kotelett, så kan du gå rundt huset og bli borte så lenge du vil, og når du kommer tilbake så ligger den helvetes koteletten der like urørt, og det eneste den stupide puddelen gjør er å smiske og gi labb og rulle rundt og ligge på rygg og hva du enn kan finne på å be den om. Det idiotiske dyret vil heller danse for deg enn å spise koteletten før du har sagt værsågod.

Når den norske herskerklassen med skiftende regjeringer i spissen, skal forklare hvilke interesser som ligger bak utenrikspolitikken, så sier de selvfølgelig ikke at hensikten med alt sammen er å hoppe og danse og rulle seg rundt for Bush-administrasjonen så de kan bevise at de er det mest veloppdragne landet i verden. Det er tross alt en del av dressuren det også – å uttale seg riktig til mediene. Toppolitikere som Bondevik, Støre og Stoltenberg har lært seg dette for lengst.

Men det har definitivt ikke professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary, profilert KrF-er og tidligere statssekretær for Knut Vollebæk. I Aftenposten i går slapp hun alle paddene ut av sekken. Matlary presterte å åpne døra på vidt gap så alle kunne se hvordan det norske borgerskapet tenker når de skal avgjøre om Norge skal delta militært i Darfur-provinsen i Sudan. Og den ufattelige spyttslikker-mentaliteten hun ga Aftenpostens lesere innblikk i, kan få et hvilken som helst puddelkryp til å framstå som et villdyr til sammenligning.

"Hva er det riktig å risikere norske liv for", spurte professor Matlary retorisk, og svarte selv:

Mange vil si at å komme andre til unnsetning er et edelt motiv, mens noen mener at man skal ta risiko kun der norske sikkerhetsinteresser er truet.

Men hennes egen mening, derimot:

Det vil uansett være utenrikspolitiske interesser bak bruk av militærmakt som ikke faller i noen av disse kategoriene.

Og hvilke interesser er det altså snakk om? Jo, gjett én gang! Ikke bare skal Norge "styrke sin rolle i FN", man skal få være så heldig å "arbeide tett med USA", skaffe seg "internasjonal politisk innflytelse", "på strategisk nivå i USA", "styrke det viktige forholdet til Washington", "fremme sitt lands internasjonale posisjon" osv, spalte opp og spalte ned. Det er det Matlari vil risikere norske liv for. Jeg har aldri hørt maken noengang.

For en gangs skyld eksisterer en krisesituasjon i Afrika hvor Vesten har interesse av å involvere seg, dels fordi regimet i Kartoum og Janjawid-hæren kan passe inn i krigen mot islam, og dels fordi de trenger å posisjonere seg i Afrika så fort som mulig. (Oljeproduksjonen i dette området vil øke ekstremt raskt de nærmeste årene, samtidig som rivalen Kina satser på alliansebygging med full kraft over hele kontinentet.)

Hva faan har Norge gjort i borgerkrigen i Kongo? Ingenting. Hva har man gjort i Uganda? Man har gitt uhjelp til Museveni. Hva gjorde Norge i tiår etter tiår i Angola? De satt og holdt den provoserende puddelkjeften sin, mens de så på at USA og apartheidstaten støtta opp Unita med penger og våpen helt uten stopp. Ikke så mye som et eneste forbanna bjeff. Da var det det som skulle til for å "styrke det viktige forholdet til Washington" og "fremme sitt lands internasjonale posisjon".

Men nå! Nå skal de utnytte verdens verste humanitære katastrofe til å logre og smiske og danse for Condoleza Rice så de kan få seg en kotelett. Det er til å spy av.

Okei; hva mener så jeg om Darfur?

Jeg innrømmer uten videre at jeg er i tvil. På den ene side er det helt klart at situasjonen er aldeles akutt og at overgrepene må stanses umiddelbart. Og denne Afrikanske Unionen er åpenbart ikke i stand til å få slutt på grusomhetene.

På den annen side er jeg ganske sikker på at vestlig militærintervensjon vil gjøre situasjonen verre så lenge det ikke finnes en avtale som alle partene respekterer, i det minste en våpenhvile. Hvis FN får gå inn til høsten så frykter jeg at Washington vil presse på i retning av full borgerkrig mot regimet, eller kanskje til og med regimeskifte i Kartoum. Det vil i så fall bli et blodbad enda verre enn det er nå.

Jeg vet ikke, ganske enkelt. Det letteste er egentlig å synke ned i utopismens verden og se for seg en FN-aksjon hvor vestlige interesser og krigen mot islam ikke eksisterer.

Men uansett hvor tragisk og vanskelig spørsmålet om Darfur kan være, så er det én ting som er sikkert: Den hundre prosent egoistiske spyttslikker-argumentasjonen til professor Matlary får meg til å spy hele dagen lang. Bare å tenke tanken at en slik situasjon skal utnyttes til egen fordel er kvalmt. Å sette dette motivet på førsteplass er så kvalmt at det går langt over all fatteevne. Og derfra til å gå hen og skrive det i en av landets største aviser, det er så til de grader ufyselig at det går faan meg ikke an.

Men kanskje jeg skjønner litt mer av hva slags egenskaper som skal til for å bli professor.

Her er artikkelen hennes. Hold for nesa!

Her er en analyse av vestens interesser i Afrika.

Japan

2006-07-05T07:16:00.000+02:00

Spådom: Japan kommer til å sette opp renta i løpet av sommeren.

Etter 15 år med deflasjon har de endelig fått seg littegrann økonomisk vekst som de må se og få tatt knekken på.

Politikk og løgn

2006-07-04T21:39:00.000+02:00

I dag hørte jeg en radiodebatt med Knut Reinås, leder i Forbundet mot Rusgift, som gikk imot Sylvia Brustads forslag om å øke antall vinmonopolutsalg med 50 prosent. Ikke akkurat overraskende.

Det pussige var argumentasjonen: Forslaget har tydeligvis vekket til live en rørende omsorg for vinmonopolets økonomi hos Forbundet mot Rusgift, og Reinås brukte nesten hele sin taletid til å understreke at de nye utsalgene ville ha for svakt kundegrunnlag til å være lønnsomme.

Følelsen var akkurat den samme som da Erna Solberg dukket opp i det samme radioprogrammet i går og argumenterte mot SVs forslag om å trekke tilbake den norske ambassadøren fra Israel. Jada, joda, sa Solberg, men problemet var bare at dette tiltaket ikke ville virke.

Har du hørt maken til vrøvl? Å bryte diplomatiske forbindelser er blant de aller sterkeste virkemidler en nasjonalstat overhodet har til rådighet, og enhver kan forstå at Norge ville komme midt på forsida i hele verdenspressa med et slikt tiltak.

Jeg skjønner ikke hvordan de orker å juge så mye.

Hvorfor kan ikke Forbundet mot Rusgift bare si at de er imot polutsalg fordi de ikke vil at folk skal få tak i alkohol? Og hvorfor kan ikke Solberg bare innrømme at hun er imot sanksjoner fordi Høyre har stått på Israels side fra dag én siden staten ble opprettet?

Jo, fordi medierådgiverne deres har fortalt dem at det ikke lønner seg for dem. Og det er jo i og for seg et godt tegn.

(Jeg holdt på å konkludere med utsagnet skål for et fritt Palestina. Men dette er vel ikke akkurat tidspunktet.)

Noe felles

2006-07-04T19:43:00.000+02:00

En kamerat av meg sier at han har det samme forholdet til fotballsupportere som jeg har til en del homser.

Han er ekstremt glad i selve sporten, han kan hver eneste regel og hvert eneste triks, og han sitter klistra til TV-skjermen under alle kampene, men han orker ikke alt det dilldallet som følger med.

Han har et poeng.

En deilig avgift

2006-07-03T21:57:00.000+02:00

Rød-grønn miljøpolitikk er noe å bryne seg på for de viderekomne.

Regjeringa vil redusere CO2-utslippene, så da innførte de el-avgift på togtrafikk fra første januar. Resultatet er at store mengder godstransport nå kjøres på veiene i stedet.

Javel, så må det være for å få inn noen ekstra kroner i statskassa dette da?

Transportøkonomisk Institutt har laget en konsekvensutredning for Trygg Trafikk, som konkluderer med at minst 10 flere vil bli drept i året på veiene som resultat av dette, og i tillegg kommer økningen av hardt skadde. Dette vil utgjøre en ekstrakostnad for staten på minst 300 millioner kroner årlig. Den årlige inntekten fra el-avgiften er 15 millioner kroner.

Rød-grønn budsjettpolitikk er visst også noe å bryne seg på for de viderekomne.

Sadistisk

2006-07-03T06:24:00.000+02:00

Åååååååhhhhhhh... Det finnes ikke bedre band mellom himmel og jord enn Frank Znort! Og aldri har det eksistert et band som har skylda for så til de grader mange katastrofer på mandag morran! Det er jo rett og slett sadistisk å spille noe så helt utrolig avsindig deilig musikk hver eneste søndag kveld! Jeg har ikke fnugg av sjans til å greie å overtale de stakkars beina mine til å gå hjem....!

Så da starter uka med hodepine.... jaja. Ikke første gang det.

Jeg husker det sto på en dassvegg en gang: "Ville du ha bytta bort livet ditt?" Aldri i verden, ikke for en million kroner.

.... Okei da, kunne godt ha bytta bort denne mandagsmorran her.

Grøss

2006-07-02T08:42:00.000+02:00

Om Orkla Media, demokrati og en ny hatt

2006-07-01T05:04:00.000+02:00

Okei, jeg kan bryte sammen og tilstå at det ikke er noen her i huset som leser den såkalte Østkantavisa som kommer i postkassa vår hver torsdag. Den er gratis og utgis av Orkla Media, som nå er solgt til britiske Mecom. Hvis jeg skal være helt ærlig så er det vel første gang jeg har åpnet den i dag.

Riktignok fant jeg ikke den nyeste i farten, så jeg titta litt på utgaven fra 15. juni. Kanskje det ikke gjør så mye.

Her er et intervju med byantikvaren som skal pusse opp Urinparken, her er en reportasje om en fyr som jobber i en butikk i Tøyengata, og det er en artikkel om at barnehagene har fått utvidet åpningstid. I tillegg ser det ut som de holder gående en føljetong om beboerne i Gladengveien 2 på Ensjø som mister lekearealer fordi det bygges nye drabantbyblokker. Sportssidene forteller at 250 unger deltok da Vålerenga Mot Rasisme arrangerte Fargerik Fotball. Og nederst på side 16 er det en liten reportasje om en gutt på fire år som var "stum av beundring over en ballongkunstners hattekreasjoner" under bilfritt område sist lørdag på Grünerløkka. "Solstråle: Milen Gebre-Yohannes (4 år) smiler om kapp med sola i sin nye hatt" lyder billedteksten.

Orkla Medias nettsider framstår som noe av en kontrast. Her kan jeg lese at selskapet omsatte for 8,6 milliarder i fjor. Det er Nordens femte største medieselskap og har aktiviteter i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Tyskland, Polen, Litauen og Ukraina.

Den lekreste biten er Berlingske-gruppen, som er største aktør i det danske avismarkedet, med en markedsandel på 31 prosent på hverdager og 42 prosent på søndager. I det polske avismarkedet er Orkla ledende med en andel på 19 prosent. Selskapet eier dessuten halvparten av Hjemmet Mortensen, og er størst i det norske ukebladmarkedet, og fjerde størst i det svenske.

Nå er det ikke Orkla Medias plan å leve av pressestøtte. Tankegangen bak gratisavisene i Oslo-bydelene har naturligvis vært at det skal eksistere ett eller annet antall annonsører som ønsker å henvende seg til nettopp de kundegruppene som liker å lese om fireåringen som smiler på Grünerløkka, og at disse annonsørene skal sørge for at forretningen går rundt. Om Østkantavisa går bedre eller dårligere enn Fjordingen, Lierposten, Varden, Sunnmøringen, Moss Avis eller hva de nå heter, vet ikke jeg.

Men hva slags summer er det i det hele tatt mulig å få ut av noe slikt? Sammenlignet med å bruke de samme ressursene på å trekke annonsører til den danske giganten Berlingskes nettsider? Eller kjøpe seg inn i nye storbyaviser? Eller å satse i andre medier og TV-markedet, slik Schibsted har gjort? Svaret er at verken Øst- eller Vestkantavisa, Svelviksposten eller Lierposten, eller Varden og Fjarden og Fanken og Fjordingen betyr noe som helst for framtidsutsiktene til dette foretaket. Slike publikasjoner er åpenbart helt uten interesse for den såkalte herr Executive Chairman David Montgomery og hans Mecom Group; "specialist investor in media companies in the UK and mainland Europe", som fikk undertegne kontrakten i går.

Men da er det at denne stakkars hjernecella mi begynner å spekulere på egen hånd. Hva nå hvis vi tenker bort hele herr Executive Chairman Montgomery? Hva nå hvis det slett ikke var han som skulle bestemme om det gikk an å tjene penger på å informere oss om det som skjer i Gladengveien på Ensjø?

Hva hvis vi hadde tatt oss en god gammeldags avstemning? Hva hvis vi som bor i Oslo øst hadde fått en stemmeseddel sammen med gratisavisa neste torsdag, så kunne vi avgjøre om vi syntes den hadde livets rett?

Riktignok er det et faktum at avisa praktisk talt aldri blir åpnet her i huset, men sannelig skal jeg forsikre at vi hadde stemt ja så det synger alle tre. Om det så bare er på gamlehjemmet de har glede av å lese om lille Yohannes som smiler om kapp med sola i sin nye hatt – ja så mener jeg at de skal ha den gleden, helt uavhengig av pengesekken til herr Executive Chairman.

Hvilken bolå?

2006-06-30T22:43:00.000+02:00

Dagens spørsmål: Hvordan bøyes Bolærne?
Slik som tærne (ei bolå, bolåa, bolær, bolærne)?
Eller slik som trærne (et bolé, boleet, bolær, bolærne)?
Gir det i det hele tatt mening å si at man er på Bolærne?

Hei du jeg er på Bolærne.
Og kaster klærne.
Og lufter tærne.
Javel, skal vi møtes da? Gjerne.
OK.
Men hvilken bolå
er du på?

Bare deilig med litt poesi på fredagskvelden :)

Mordere på gata

2006-06-29T22:02:00.000+02:00

- Det amerikanske folket må få vite at dommen, slik jeg forstår den, ikke betyr at mordere blir satt fri på gata, sa George W. Bush, talsmann for USAs president Karl Rove, etter at høyesterett avgjorde at de spesielle militærrettssakene ved Guantanamo-basen er ulovlige etter amerikansk lov og Genéve-konvensjonen.

Hvis de ikke vil ha mordere på amerikanske gater, kan de begynne med å arrestere seg selv.

Mexikansk bomerang

2006-06-29T21:02:00.000+02:00

Nå vet jeg ikke akkurat hvor radikal han er, denne såkalte Amlo – Andres Manuel López Obrador, som leder før valget i Mexico på søndag. De viktigste valgkampsakene er å heve minstelønna og reforhandle Nafta-avtalen.

Men det er jo aldeles tankevekkende å legge merke til at han styrtet fram på meningsmålingene etter at høyrekandidaten Felipe Calderon prøvde å skremme velgerne med at han var av samme sort som president Chavez i Venezuela.

Den virket ikke den strategien der gitt! Og hvis verdens 12. største økonomi blir neste dominobrikke i Latin-Amerika, så må det være lov til å ta seg et glis før man fyller klypa med salt.

"Operasjon sommerregn"

2006-06-29T18:56:00.000+02:00

- Hva ville du ha gjort hvis det var du som hadde kidnappet den israelske soldaten, spurte jeg han jeg jobber for i dag. Bernt heter han. Jeg er ganske heldig sånn egentlig, på jobben min er det bare å finne på et interessant spørsmål, så kan det bli kaffepause på en time eller mer.

I dette tilfellet fortsatte vi riktignok å sparkle lister og karmer, men ingen av oss var i tvil om at denne stakkars 19-åringen er ganske godt gjemt.

- De er nødt til gå fra leilighet til leilighet hvis de skal finne ham, sa jeg mens jeg gikk løs på en av de styggeste dørkarmene jeg har sett, - hvis det overhodet er det som er hensikten.

- Ja enten det, eller så begynner de bare å rive hus og terrorisere folk, mente Bernt. Allerede i natt ødela de strøm- og vannforsyning.

Dørkarmen på Spikkestad var ikke noe i nærheten av halvferdig før vi var enige om at "operasjon sommerregn" har fint lite med kidnappingen å gjøre. Den var unnskyldningen som skulle til, og ingenting annet.

Omtrent midt på dagen kom meldinga om at Israel slett ikke tenker på å bytte de 87 regjeringsmedlemmene mot soldaten. De vet naturligvis at selvstyremyndigheten ikke har noe med bortføringen å gjøre.

Hamas er nå splittet etter flere akser, både mellom den "gamle" ledelsen i damaskus og "Gaza-Hamas", men først og fremst mellom de militante delene av organisasjonen på den ene siden, og Haniye-fløyen på den andre, som nå har satt alt inn på koalisjonsregjering med Fatah, og forhandlinger og våpenhvile basert på dette fangedokumentet.

De som har bortført både soldaten og et par andre, og som dessuten drepte en ung bosetter i dag, er selvfølgelig krefter som vil legge kjelker i veien for den nye kompromisspolitikken fra Hamas-ledelsens side.

Jeg tror at denne aksjonen mest av alt er Olmerts muskeloppvisning for hjemmepublikummet. Sånn er det i Israel. Angrepet på fengselet i Jeriko 12 dager før valget ga for eksempel Kadimapartiet et kraftig oppsving på meningsmålingene. Arrestasjonen av regjeringsmedlemmene har vært planlagt lenge og gir den israelske regjeringa kort på hånda overfor Likud som krever full gjenerobring av Gaza. Det som nesten er litt rart er at de faktisk har venta så lenge med "operasjon sommerregn".

Mediene er selvfølgelig dominert av sludder og babbel som at Støre skal "legge press på Israel", osv. Men jeg synes det virker som det begynner å dukke opp enkelte unntak. Dagsavisens Erik Sagflaat ser for eksempel ut til å innse smått om senn at Israel og islamistene er avhengig av hverandre for å holde liv i konflikten.

Vi vet for lengst at Dear Condi, Rumsfeld, Dick og Wolfowitz badet i champagne den dagen tvillingtårnene falt, sannsynligvis sammen med Richard Pearle og hele kobbelet av "tenkebokser" som visste hvilke muligheter dette ville skape. I dag er det all grunn til å tro at Ehud Olmert og forsvarsminister Peretz spratt en kork da soldaten ble bortført på søndag.

PS: Mimir skriver i dag at Rød Ungdom ser seg nødt til å kidnappe flere medlemmer av den norske regjeringa, hvis ikke Jonas Gahr Støre går inn for boikott av Israel, nekter israelske diplomater visum til Norge og tar stilling for palestinerne mot israelerne. Herrlig!

Grøss

2006-06-28T06:02:00.000+02:00

I dag våkner jeg og hører at invasjonen av Gaza er i gang, for å befri dette gisselet. Gruppene som holder ham har sagt at han slippes mot at Israel løslater kvinner og barn i Israelske fengsler. Da synes jeg Olmert bare skal gjøre det med én gang. Og hvis han ikke gjør det, så mener jeg at de pårørende for denne stakkars 19-åringen burde plassere hele skylda der den hører hjemme, på den israelske terrorstaten. Barn i fengsel, har du hørt sånt.

Det er da dessuten aldeles påtrengende å registrere at dette skjer dagen etter at Hamas har valgt å anerkjenne Israel (i prinsippet da), og gå inn for tostatsløsning. De er vel glade i Washington og Brüssel nå da, for at de har lykkes med den skammelige utpressingspolitikken. Hamas ville visst ha tapt denne folkeavstemninga så det synger skjønner jeg. Støre har vel allerede ringt til sin kjære Condi med gratulasjoner.

"This is what democracy looks like", het det en gang: Stem på Hamas, så får du kompromisspolitikken til Fatah uansett. Og dette totalt urealistiske fredsforslaget gikk jo rett i søplekassa i Jerusalem. Det hadde én eneste funksjon det; å presse Hamas til å anerkjenne Israel, og å få valgtaperen Fatah inn i den palestinske regjeringa.

Det er iallfall stadig flere kommentatorer nå som forstår at Israel overhodet ikke ønsker fred, slik en del av oss har sagt hele tida.

Redd for at det kan bli en blodig opplevelse å høre nyheter utover dagen.

PS: En av mine favorittkommentatorer, Grete Gaulin, har en god oppsummering i Ny Tid denne uka, side 24.

I mellomtida

2006-06-26T23:14:00.000+02:00

"Fra jord er han kommet, til jord skal han bli", skal det stå på gravstøtta mi, "og i mellomtida satt han på parolemøter med venstresida i Oslo og diskuterte om det heter deportasjon eller utkastelse".

Fuglekassa

2006-06-25T21:26:00.000+02:00

Tror du denne forbannade forkjølelsen slipper taket da... Neida! Så jeg dro opp til min gamle far i helga jeg, like greit å sitte her og hoste når jeg fanken ikke kan gå ut likevel. Dessuten har han gitt meg konjakk, så jeg skal bli frisk nok til å gå på jobb i morgen tidlig.

Han har tatt ned fuglekassa si nå. Gurimalla, den fyren er sannelig verre enn meg. Folk synes jeg finner på endel rare løsninger fra tid til annen, men så ille som faren min er jeg ikke, det er iallfall sikkert.

Han snekra seg fuglekasse med bare tre vegger han, og limte den rett på stuevinduet. Så satte han en tykk papplate på innsiden av ruta, så fuglene ikke skulle merke noe før de hadde flytta inn. Og med en gang de hadde lagt egg så var planen å ta vekk plata, og vips, så skulle han sitte i godstolen og titte rett inn i privatlivet til de stakkars fuglene. Huffameg.

Men heldigvis ser det ut til at de ble mistenksomme, for neimen om det ville bo noen i fuglekassa. Så nå har han tatt den ned.

Som sagt: Faren min er verre enn meg.

Taperprosjekt

2006-06-25T19:02:00.000+02:00

Det er ikke vanskelig å være enig med SVs landsstyremedlem Oddrun Remvik, som valgte å henge bjella på katten her i helga, da hun kalte regjeringsdeltakelsen et ”taperprosjekt”. Men heldigvis er det noen som har det verre, og det er Jaques Chirac.

Kan hende er det nok av SV-ere som gruer seg til kommunevalget om ett og et halvt år, og ikke minst til neste stortingsvalg. Men Chirac, han gruer seg han, til presidentvalget i mai neste år. Å du hellige jul. Jeg synes ikke det ser ut som de har nubbesjans jeg, uansett hva de gjør. Og det artigste av alt er at Chirac personlig kommer til å bli grisedømt for flere tilfeller av korrupsjon med det samme han mister immuniteten som president. Den dagen det skjer, da håper jeg det er penger på kontoen, for da skal jeg sannelig kjøpe ei flaske champagne.

De tenker visst på å ofre Villepin nå skjønner jeg, etter at han presterte å erte på seg så å si hele befolkninga her på vårparten med denne arbeidsloven. Og av alle ting har de tenkt å erstatte han med Nicolai Sarkozy, den avskyelige presidentkandidaten og nåværende innenriksminister som fikk forstedene til å eksplodere bare noen måneder tidligere. (Og bare noen måneder før det igjen sa franskmennene nei til EU-grunnloven.)

Jeg tror egentlig dette har vært en reserveløsning de har hatt i ermet en stund; Sarkozy satt faktisk og holdt kjeften sin under hele opprøret mot arbeidsloven, mens Villepin tok seg av provokasjonene. Innbytter han. Men det virker som det blir ei strek i regninga nå da, ettersom Sarkozy foreløpig takker nei til å overta statsministerposten, og Chirac er nødt til å tvilholde offentlig på den forhatte Villepin. Det er taperprosjekt det!

Sånn det ser ut for meg så kan denne såkalte Sego, ”franske Hillary” som hun blir kalt – lederen for sosialistpartiet –, hun kan jo bare sitte og glise fra øre til øre, mens hun raser framover på meningsmålingene samtidig som høyresida driter seg ut gang på gang. Omtrent som Siv Jensen i Norge; bare med motsatt fortegn.

Skarpt observert

2006-06-24T18:13:00.001+02:00

"Rettssikkerheten for Iraks tidligere president Saddam Hussein er ikke god nok", sier de på radioen min nå, etter at enda en av hans forsvarsadvokater ble funnet drept i Bagdad i dag.

Hva blir det neste? Snart begynner de vel også å rapportere sikre kilder som hevder at det blir kaldere til vinteren.

Forskning

2006-06-24T06:57:00.000+02:00

Ikke vet jeg hva vi skulle ha gjort uten forskere. Dagsavisen bringer oss i dag et utsøkt eksemplar av arten, ved navn Paul Rogers, professor i fredsstudier ved Bradford University, og deltaker i noe som heter Oxfam Research Groups.

Denne grupperingen er ifølge Dagsavisen "en av Englands ledende uavhengige tenketanker", og bakgrunnen for oppslaget er at disse nå har publisert rapporten "Global responses to global threats", som avslører intet mindre enn følgende sjokkartede funn: USAs og Storbritannias krig mot terror skaper flere, ikke færre, terrorister.

Jeg må si jeg er ikke bare fascinert, men rett og slett direkte fjetret, om jeg så må si det, av den rene skjære hodestups nesegrus, over en slik svimlende akademisk prestasjon bare fem år etter 11. september.

Hvis vi har noe tilsvarende forskningsmiljø i Norge, så må det antakelig være NVE, som for to uker siden presenterte en omfattende kartlegging av Lillestrøm-området, med den oppsiktsvekkende konklusjonen at det "primært er lavereliggende områder som er flomutsatt".

Kø

2006-06-24T02:06:00.000+02:00

Nei for et deilig tiltak. Endelig skal det bli mulig for rikfolk å betale seg fram i køen også på flyplassen.

- Skjerpede krav til sikkerheten på Gardermoen har ført til timeslange køer og fortvilelse blant flyplassasjerer fra Oslo, forteller styreformann i SAS Braathens, John S. Dueholm, til Næringsliv 24. Men redningen er ganske nær:

- Hvis du kan lage en effektiv reise, er forretningskundene villige til å betale mer, fortsetter han.

Tilbudet til forretningsreisende blir at de skal kunne betale 15-20 prosent mer for å komme først i køen.

Altså tar det tilsvarende lenger tid for oss som kommer bakerst. Så da får vi naturligvis 15-20 prosent billigere billetter. Eller er det noe jeg har misforstått?

Sankthansaften.....

2006-06-23T23:21:00.000+02:00

Heldigvis er det ikke så ofte at jeg er syk. Men når det plutselig skjer, så kan du ta deg faan på at det er den dagen som passer absolutt dårligst.

Er det strålende sol og fint vær? Jada. Er det sankthansaften i dag? Jada. Er det kjempekonsert og avslutning på skeive dager? Jada. Er jeg invitert på diger hagefest på Bøler? Jada. Ringte det en fyr og tilbød å spandere hele grisefylla på meg? Jada. Dukka det opp en ung og vakker elsker på msn som ville kose hele natta? Jada. Og verst av alt: Har alle jeg kjenner vært på Gardermoen og rocka i dag? Å jada.

Så her sitter jeg, bokstavelig talt med nesa i en klut, og hoster så det rister i vegga mine.

Det eneste jeg har fått gjort til nytte i dag er å holde Spis de Rike-sidene sånn halvveis oppdatert om Trandum-aksjonen, og hjelpe en fyr med pressemeldinga.

(Å ja, jeg vet nok hva du tror, at jeg har holdt meg hjemme på grunn av snuteskrekk, som en annen Nasse Nøff. I så fall er det én konklusjon som kan trekkes, og det er at da kjenner du meg MEGET dårlig.)

Men her er det bare å hive innpå med hvitløk og c-vitaminer, for nå gjelder det å bli atskillig friskere enn en hvilken som helst fisk, og det på rødeste rappen.

Afghanerne er lurt trill rundt av den rødbrune regjeringa og rasisten Terje Skjeggestad i UNE. At SV har noe de skulle ha sagt i denne regjeringa er en vits og en latterlighet uten sidestykke. Heikki Holmås burde heller gå og ta seg jobb som klovn, framfor å skrive ting som at "ekstra rettssikkerhet skulle sikres for de som mente de hadde behov for det" og denslags.

Hvor er rettssikkerheten for de to som ble sendt ut i dag da? Å neida, de trenger ikke noe rettssikkerhet de, for Terje Skjeggestad har bestemt at de har "tilknytning" til Kabul én gang for alle han, selv om samtlige av afghanerne hevder det motsatte.

Den ene av dem kommer fra provinsen Lagman, som ligger øst for Kabul, i et område med sterk Taliban-virksomhet. I tillegg er han kommunist, hvilket betyr at han befinner seg i aller største livsfare.

"Fortsatt står en del viktige spørsmål ubesvart", skriver Heikki, "men de vil bli behørig drøftet i dagene og månedene som kommer". "Behørig drøftet" UP MY ASS! Mine afghanske venner blir sendt ut av landet NÅ, rett i henda på sine mordere.

Jeg tror jeg tar meg et helt glass med c-vitaminer på styrten jeg, og en 13-14 appelsiner, for i morgen den dag skal jeg være på beina og slåss til døden skiller meg ad.

Brilleforsikring

2006-06-23T13:47:00.000+02:00

Når man skal tegne forsikring er det viktig å lese det som står med liten skrift. Og når det gjelder brilleforsikring spesielt, så ligger det i sakens natur at dette bør gjøres på forhånd.

Aller nederst på Brillelands nettside står det ikke uventet en liten liste under tittelen "i følgende situasjoner dekker ikke forsikringen brillene dine", med punkter som "skader oppstått ved feil transport", "uaktsom håndtering", "daglig bruk" osv. Det behøves ikke egentlig så mange slike setninger for at butikken skal kunne ha noe å vise til i praktisk talt enhver situasjon som kan tenkes å oppstå.

Det jeg stusset over var dette punktet:

Tap eller skade som følge av force majeure (atomreaksjon, krig, krigslignende tilstander, borgerkrig, revolusjon, opprør, myndigheters inngripen)

Jeg kan ikke noe for det, men jeg måtte bare se det for meg: Meg selv stående i butikklokalet med kølapp, etter den seierrike revolusjonen.

- Værsågod neste, sier ekspeditrisen, - hva kan vi hjelpe deg med?

Og dermed blir jeg nødt til å forklare.

- Heisann, sier jeg da, - du, det har seg slik at jeg har vært med på å avsette regjeringen her. Og stortinget, og domstolene, og politiet og militæret og litt sånt. Så da erstattet vi alt sammen med demokratiske organer, og beslagla eiendommen til hele næringslivet. Ikkesant, du vet, soldatene velger offiserene, arbeiderne velger sjefene, folket patruljerer gatene på rotasjon, og så har vi dette demokratiet på skoler og universiteter og alt det der.

- Jaha, sier ekspeditrisen da, - og hva så?

- Ja, men så var vi så uheldige at kapitaleierne og generalene hentet styrker fra utlandet og angrep oss militært for å gjenerobre sin makt. Så vi ble dessverre nødt til å ta oss en borgerkrig. Jeg må si jeg tror nesten du burde ha hørt om det. Faktisk er jo også optikerbransjen satt under direkte arbeiderkontroll.

- Ja, og hva så?

- Jo, nå skal du høre. Under kampens hete kom jeg til skade for å knuse brillene mine. Men så er jeg så heldig at jeg har denne brilleforsikringen her.

- Så da tror du at du skal få rabatt på reparasjonen da, bare fordi du har avsatt regjeringen og borgerskapet?

- Ja?

- Åneidu mister, den går nok ikke. Har du ikke lest det som står med liten skrift?

Sannelig noe til revolusjonsteori dette her.

Det er ikke en nyhet at norske maoister har en tendens til å plassere seg selv i mange merkelige posisjoner, men at de hadde infiltrert Brilleland og skrevet teksten til brilleforsikringen var jeg ikke klar over.

Og der var SV mindre enn Venstre

2006-06-22T17:41:00.000+02:00

"SV-leder Kristin Halvorsen tror ikke at regjeringssamarbeidet er årsaken til de dårlige meningsmålingene" sa de på radioen min akkurat nå. Norstat målte dem i dag til 5,7 prosent.

Hallo? Ko ko? Hva tar du meg for? Okei så har riktignok folkestupidiseringen lykkes i å nå svimlende høyder her i landet, og det er vel mulig at enkelte av våre mest miserable TV-slaver og VG-vrak faktisk tror på dette også. Men det kan tross alt ikke være snakk om særlig mange på dusinet.

Hallo Kristin Halvorsen, det er helt vanlig å skylde på regjeringsslitasje for å forklare dårlig oppslutning, det er faktisk en av de aller vanligste unnskyldningene som brukes, av regjeringspartier i alle land. I de fleste tilfeller er det bløff og bortforklaringer, men når det derimot gjelder SV i Norge så forstår de aller fleste at det rent faktisk nettopp er akkurat dette som er årsaken.

Først gikk SV til valg ved å legge seg så tett opptil Arbeiderpartiet at ingen kunne se forskjell. Velgerne foretrakk originalen, og partiet datt til åtte prosent. Og de restene som var igjen av egen politikk er siden forlatt skanse for skanse.

Da Kristin Halvorsen måtte levere en offentlig unnskyldning fordi hun hadde svart ja til en Dagblad-journalist som spurte om hun gikk inn for å boikotte Israel, trodde mange at Støre hadde greid å sparke henne ned på det usleste lavmål. Men neida, under Bjarne Håkon Hansens støvelhæl har SV nå blitt tvunget til å skandalisere seg selv på det aller groveste overfor hele venstresida og alle sine velgere, ved å påstå at det er trygt å utvise politiske flyktninger til Kabul.

Det er jo helt uutholdelig for en stakkars fanken å sitte og se på noe sånt. Og gurimalla hente min hatt som jeg gruer meg til å se hva de kan få finansminister Halvorsen til å gjøre i oktober, når budsjettet kommer. Jeg tror nesten jeg må reise bort den uka hun skal stå og fortelle ordførere, sykehusdirektører osv at Norge ikke har penger, ellers så kommer jeg til å dø av skam.

Når Siv Jensen skal foreslå å bruke oljefondet på velferd og andre formål mens Kristin Halvorsen er satt til å fortelle oss at rikdommen må investeres på utenlandske børser i påvente av neste krakk, da ser jeg ikke bort fra at SV kan synke ned på sperregrensa.

Jeg må reise bort – eller ta til motmæle. Og da blir det sistnevnte. Perioden som partiløs all round-aktivist er slutt. For en måned siden valgte jeg å bite i det sure gresset og bli med i RV.

Kodeknekking

2006-06-22T03:26:00.000+02:00

Jaha. Så APs innvandringstalsmann Aslam Ahsan vil stenge grensene i Oslo.

Det er vel et nytt bidrag til "FrP-koden", dette da.

Jeg må si jeg tror det snart kunne være en god forretning å starte blomsterbutikk på Youngstorget, der Siv Jensen og Carl I Hagen kunne komme innom for å bestille stadig større buketter som skal leveres i femte etasje hver gang Arbeiderpartiet gjør nye forsøk på å "knekke kode".

Hvor lang tid tar det før en av dem dukker opp nå da, og sier velkommen etter og hva var det vi sa, til Aslam Ahsan? Det er garantert et spørsmål om timer, hvis ikke minutter.

Nå har de altså holdt på i månedsvis og vist fram dette skrekkelige morratrynet til Martin Kolberg, men det er tydeligvis ikke nok, så nå har de fått en pakistaner til å fortelle folk at FrP har hatt rett hele tida.

Hvis jeg var FrP-er, så hadde jeg nesten vurdert å gi dem betaling.

Afghanerne

2006-06-21T22:58:00.000+02:00

Jeg liker ikke malurt. Og jeg liker i hvert fall ikke å være den som heller malurt i suppekoppen til afghanerne som har avblåst sultestreiken.

Herregud, de er jo så glade! Jeg tror aldri jeg har fått så mange klemmer og smil og takknemlige håndtrykk noen gang, som i går kveld.

"Gleden er på vår side" svarte jeg, gang på gang på gang, "det viktigste er at mange takker dere", "you have made history", sa jeg, "deres kamp vil snu den norske flyktningepolitikken" osv.

Etter 26 dager i sultestreik er det ikke rart at de er glade. Til og med unge Reza smilte og klemte meg og trykket meg i hånda mange ganger i går kveld. Han er en av dem jeg virkelig var mest bekymret for. Reza hadde holdt på siden starten, og da vi prøvde å intervjue ham til nyhetsbrevet på mandag, måtte han avbryte intervjuet fordi han ikke klarte mer. Gutten så ut som han kunne knekke som en fyrstikk hvert øyeblikk.

Og for en forandring da vi så dem på demoen i dag! Fra den ene dagen til den andre var til og med de sykeste av dem forvandlet fra noe som lignet levende lik til unge friske flotte gutter, som smilte fra øre til øre, og fortsatte med å dele ut klemmer og overdrevne takksigelser til oss norske som har hjulpet dem.

I likhet med mange av de som tydeligvis blogger her, har jeg gjort så godt jeg kunne. Jeg var hos dem med støtteerklæring i starten, jeg lenket meg fast til dem da politiet kom, jeg satt nattevakt hos dem og snakka fyllebøttene ut i Kirkegata, jeg leste aftenposten på engelsk for de som ikke fikk sove, jeg ga dem farris og vann, jeg demonstrerte flere ganger, jeg var med på å skrive nyhetsbrev, jeg bandt opp presenningene sammen med dem da de ikke hadde telt – og jeg jublet sammen med dem da aksjonen ble avblåst.

"Gleden er på min side" sa jeg. Å ja visst, så til de grader. Men det er også noe annet på min side; tvil og frykt for hva som vil skje.

Det resultatet de har oppnådd er kanskje det beste som var mulig. Selv om de hadde fortsatt til de fikk et dødsfall så hadde antakelig ikke pølse-Hansen gitt seg. Kan hende ville krigen innad i SV føre til ultimatum og regjeringskrise, jeg vet ikke, men Arbeiderpartiet vet uansett at de kan fortsette alene eller sammen med Haga. De ville sannsynligvis ikke ha gitt seg, selv om de hadde måttet gå over lik.

Spørsmålet nå blir det juridiske; hva som kan gjelde som "nye opplysninger", så sakene kan vurderes på nytt. De aller fleste av afghanerne har ikke nye opplysninger i sakene sine, annet enn at hjemlandet har blitt enda farligere enn det var da de fikk endelig avslag. Man får håpe at advokaten er dyktig, og framfor alt at vi greier å opprettholde presset med andre metoder.

Malurt er ikke godt i suppekoppen. Men jeg har fått afghanske venner for hele livet den siste uka, og hvis rasist-Hansen får det som han vil så skal de sendes til ett av verdens verste krigsområder alle som én. Han vil bare vente til det har roet seg litt her hjemme.

Det må ikke roe seg.